Dette er bibelversene som snakker om lære ordet
Jakob 3 : 1
1 Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.
Hebreerne 4 : 12
12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.
2. Timoteus 3 : 16
16 [11] Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,
Romerne 10 : 17
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.
Matteus 28 : 19 – 20
19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Johannes 17 : 17
17 Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
2. Timoteus 2 : 15
15 Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.
Johannes 14 : 26
26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Johannes 16 : 13
13 [77] Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme.
Matteus 4 : 4
4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Hebreerne 13 : 7
7 Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!
1. Korinter 14 : 33
33 for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter
Apostlenes gjerninger 15 : 1 – 41
1 Det kom noen ned fra Judea og begynte å undervise brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.»
2 Dette førte til konflikt og et heftig ordskifte mellom dem og Paulus og Barnabas. Da besluttet de at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og legge stridsspørsmålet fram for apostlene og de eldste.
3 Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria. Til stor glede for alle søsknene som var der, fortalte de hvordan hedningene hadde vendt om.
4 Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte dem om alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
5 Men noen fra fariseerpartiet som hadde kommet til tro, sto fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»
6 Så kom apostlene og de eldste sammen for å drøfte saken.
7 Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro.
8 Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi.
9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han hjertene deres.
10 Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
11 Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de.»
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13 Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!
14 Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn.
15 Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:
16 Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny,
17 for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som navnet mitt er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette
18 kjent fra evighet av.
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud.
20 [69] Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
21 For Moses har fra uminnelige tider hatt noen som forkynner ham i alle byer, og han blir opplest i synagogene hver sabbat.»
22 [70] Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
23 Med dem sendte de følgende brev: «Apostlene og de eldste, brødrene deres, hilser de søsknene som er av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia.
24 Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag.
25 Derfor ble vi enige om å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus.
26 Disse to har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
27 Vi sender altså Judas og Silas, som skal fortelle det samme muntlig.
28 Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene,
29 at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!»
30 Så ble de sendt ut, og de kom ned til Antiokia. Der samlet de alle og overbrakte brevet.
31 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga.
32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.
33 De ble der en tid, og med ønske om fred lot søsknene dem reise tilbake til dem som hadde sendt dem.
34 [71] {{Men Silas fant at han burde bli der.}}
35 Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia, der de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
36 Etter en tid sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke våre søsken i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem.»
37 Barnabas ønsket å ta med seg Johannes med tilnavnet Markus.
38 Men Paulus var bestemt på at ham skulle de ikke ta med, han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet der.
39 Det ble en så bitter strid mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros,
40 mens Paulus valgte å ta med Silas. Så dro han av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
41 Han la veien gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene der.
Johannes’ åpenbaring 2 : 1 – 29
1 [9] Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestakene av gull:
2 [10] Jeg vet om dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.
3 Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.
4 Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet.
5 Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort — hvis du ikke vender om.
6 [11] Men du skal ha ros for at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.
7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.
8 [12] Skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:
9 Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er — men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge.
10 Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.
11 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal ikke rammes av den annen død.
12 [13] Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd:
13 [14] Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.
14 [15] Men noe har jeg imot deg: Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære, han som lærte Balak å sette en felle for Israelsfolket, så de spiste avgudsoffer og drev hor.
15 Så har du også noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære.
16 Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn.
17 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.
18 [16] Skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som bronse:
19 Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og tro, din tjeneste og utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger overgår dine første!
20 [17] Men dette har jeg imot deg: Du tåler denne kvinnen Jesabel, hun som kaller seg profet, men som med det hun lærer, lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer.
21 Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun vil ikke omvende seg fra sitt horeri.
22 Se, nå kaster jeg henne på sykeseng, og de som begår ekteskapsbrudd med henne, kaster jeg ut i stor nød dersom de ikke vender om fra hennes gjerninger.
23 Og barna hennes vil jeg drepe med pest. Slik skal alle menighetene få erfare at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og som gjengjelder hver og en av dere etter det dere har gjort.
24 [18] Men dere andre i Tyatira, alle som ikke følger denne læren og ikke har «kjent Satans dybder», som de kaller det — til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen ny byrde på dere.
25 Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer.
26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene:
27 Han skal styre dem med jernstav, som leirkar blir de knust.
28 Den samme makt har jeg fått av min Far. Og jeg vil gi ham morgenstjernen.
29 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Titus 2 : 1 – 15
1 [10] Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære:
2 Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten.
3 På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler,
4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn,
5 leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.
6 På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige
7 i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger! La undervisningen din være uforfalsket og båret fram med alvor,
8 og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss.
9 Slavene skal du formane til å underordne seg herrene sine i alt. De skal rette seg etter dem og ikke si imot.
10 De skal ikke stikke noe til seg, men alltid vise ekte troskap, så de i ett og alt kan være til pryd for Guds, vår frelsers lære.
11 For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.
12 Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er,
13 mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.
14 [11] For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.
15 Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du formane og vise til rette. La ingen se ned på deg!
1. Peter 4 : 10
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
Kolosserne 3 : 16
16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.
Titus 3 : 8
8 Dette er et troverdig ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene.
Leave a Reply