kroppslig avstraffelse

Dette er bibelversene som snakker om kroppslig avstraffelse

Ordspråkene 13 : 24
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig.

Ordspråkene 22 : 6
6 Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.

Ordspråkene 23 : 13 – 14
13 La ikke gutten mangle formaning! Gir du ham ris, skal han ikke dø.
14 Når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket.

Ordspråkene 22 : 15
15 Dumhet hører ungdommen til, riset kan oppdra og drive den bort.

Efeserne 6 : 4
4 Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.

Ordspråkene 29 : 15
15 Ris og tilrettevisning gir visdom, men en gutt med frie tøyler fører skam over sin mor.

Ordspråkene 19 : 18
18 Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp, men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham.

Kolosserne 3 : 21
21 Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet.

Hebreerne 12 : 1 – 29
1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,
2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod.
5 [25] Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser.
6 For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.
7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!
8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet?
10 For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær!
13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.
14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
15 Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.
16 Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.
17 Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.
18 Dere er ikke kommet til et fjell dere kan ta og føle på, ikke til flammende ild, skyer, mørke og storm,
19 ikke til gjallende horn og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om å bli spart for å høre mer.
20 For de kunne ikke tåle den befalingen som ble gitt: Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.
21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.»
22 [26] Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring,
23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26 Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.
27 Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
28 Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.
29 For vår Gud er en fortærende ild.