kostnadene ved disippelskap

Dette er bibelversene som snakker om kostnadene ved disippelskap

Lukas 14 : 25 – 33
25 Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa:
26 «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
27 [127] Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.
28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?
29 For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham
30 og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’
31 Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen?
32 Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte.
33 Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.

Lukas 9 : 23
23 [86] Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.

Lukas 9 : 23 – 26
23 [86] Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.
25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne?
26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet.

Lukas 14 : 26
26 «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

Lukas 10 : 1 – 42
1 [90] Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.
2 Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.
3 Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver.
4 Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk.
5 Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Fred være med dette hjemmet!’
6 Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.
7 Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus!
8 Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere!
9 [91] Helbred de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær til dere!’
10 Men når dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene og si:
11 [92] ‘Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.’
12 Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.
13 [93] Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og sittet i sekk og aske.
14 Men Tyros og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere.
15 Og du, Kapernaum — skal du bli opphøyd til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned!
16 Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.»
17 De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!»
18 [94] Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.
20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»
21 I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.
22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
23 Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser!
24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?»
27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»
29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»
30 [95] Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.
31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.
32 [96] Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.
33 [97] Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.
34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.
35 [98] Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?»
37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»
38 [99] Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham {{i huset sitt.}}
39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
42 [100] Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Filipperne 1 : 21
21 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.

Matteus 16 : 26
26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Johannes 6 : 22 – 69
22 Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.
23 Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet.
24 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham.
25 De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?»
26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
27 [35] Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.
31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.»
32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
36 Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
37 Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.
38 For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.
39 [36] Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.
40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
41 Jødene murret mot ham fordi han sa: «Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.»
42 Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo både faren og moren hans. Hvordan kan han da si at han er kommet ned fra himmelen?»
43 Jesus svarte: «Hold opp med denne murringen!
44 Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
45 Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg.
46 Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far.
47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
48 Jeg er livets brød.
49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde.
50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
59 Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.
60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»
61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra?
62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?
63 [37] Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.
64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
65 Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»
66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.
67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»
68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
69 [38] og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Matteus 10 : 37
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig.