kong david

Dette er bibelversene som snakker om kong david

2. Samuelsbok 7 : 4 – 29
4 Samme natt kom HERRENS ord til Natan:
5 Gå og si til min tjener David: Så sier HERREN: Skulle du bygge et hus for meg til å bo i?
6 Jeg har da ikke bodd i noe hus helt fra den tid jeg førte israelittene opp fra Egypt og fram til denne dag. Jeg har vandret omkring med et telt som bolig.
7 Jeg vandret omkring med israelittene og høvdingene over Israels stammer, som jeg satte til å vokte mitt folk Israel. Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?»
8 Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel.
9 Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.
10 Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager,
11 [22] som det var på den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel og ga deg fred for alle fiendene dine. Nå kunngjør HERREN at han vil bygge et hus for deg.
12 Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans.
13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.
14 Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Når han gjør noe som er ondt, vil jeg straffe ham med stokk og slag fra mennesker.
15 Men min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik som jeg tok den fra Saul da jeg lot ham vike for deg.
16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid.
17 Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran HERRENS ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg, Herre GUD, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19 Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre GUD. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre GUD.
20 Hva mer skal David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre GUD.
21 For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener.
22 Derfor er du stor, Herre GUD! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører.
23 Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere — og for ditt land. Du fridde ut ditt folk fra Egypt, fra andre folk og deres guder.
24 Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid. Og du, HERRE, er blitt deres Gud.
25 La nå, HERRE Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
26 Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: HERREN over hærskarene er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt ansikt.
27 For du, hærskarenes HERRE, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: «Jeg vil bygge et hus for deg.» Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg.
28 Og nå, Herre GUD, du er Gud, og dine ord er sanne. Du har gitt din tjener dette gode løftet.
29 Måtte du fra nå av velsigne din tjeners hus så det alltid må stå urokket for ditt ansikt. For du, Herre GUD, har talt, og med din velsignelse vil din tjeners hus være velsignet til evig tid.

1. Kongebok 1 : 1 – 53
1 Kong David var nå gammel og langt oppe i årene. De dekket ham til med tepper, men han kunne ikke bli varm.
2 Tjenerne hans sa til ham: «La noen finne en ung jente til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i din favn, blir du nok varm, herre konge.»
3 Så lette de etter en vakker, ung jente i hele Israels land. De fant Abisjag fra Sjunem og førte henne til kongen.
4 Det var en svært vakker jente. Hun pleiet kongen og tjente ham. Men han hadde ikke omgang med henne.
5 Adonja, sønn av Haggit, gjorde seg høye tanker og sa: «Jeg vil bli konge!» Og han skaffet seg vogn og hester og femti mann som skulle løpe foran ham.
6 Faren hadde aldri snakket ham til rette og spurt hvorfor han oppførte seg slik. Adonja var også ualminnelig vakker. Han var født nest etter Absalom.
7 [1] Adonja rådførte seg med Joab, sønn av Seruja, og med presten Abjatar, som fulgte ham og støttet ham.
8 [2] Men det var andre som ikke holdt med Adonja: presten Sadok og Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi, Re’i og Davids beste krigere.
9 [3] En dag slaktet Adonja småfe, storfe og gjøkalver ved Sohelet-steinen, som ligger like ved Rogel-kilden. Han ba til seg alle sine brødre, kongens sønner, og alle Judas menn som var i tjeneste hos kongen.
10 Men profeten Natan, Benaja og krigerne og sin bror Salomo ba han ikke.
11 Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Du har vel hørt at Adonja, sønn av Haggit, er blitt konge, uten at vår herre David vet om det?
12 Kom nå, la meg få gi deg et råd, så du kan berge livet både for deg og din sønn Salomo.
13 Gå og tre fram for kong David og si til ham: Herre konge, har ikke du sverget og sagt til din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg, og at han skal sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
14 Og så, mens du ennå står der og snakker med kongen, skal jeg komme inn og stadfeste dine ord.»
15 Da gikk Batseba inn i kongens rom. Kongen var nå meget gammel, og Abisjag fra Sjunem tjente ham.
16 Batseba knelte og bøyde seg for kongen, og han spurte: «Hva er det du vil?»
17 Hun svarte: «Herre, du har sverget ved HERREN din Gud og lovet din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg og sitte på din trone.
18 Men nå er Adonja blitt konge, uten at du, herre konge, vet om det.
19 Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, presten Abjatar og hærføreren Joab. Men din tjener Salomo har han ikke bedt.
20 Men mot deg, herre konge, har hele Israel nå vendt sine øyne. De venter at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på tronen etter kongen.
21 Ellers vil jeg og min sønn Salomo stå som skyldige når du, herre konge, hviler hos dine fedre.»
22 Mens hun ennå snakket med kongen, kom profeten Natan.
23 Det ble meldt kongen at profeten Natan var der. Så trådte han fram for kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24 «Herre konge», sa Natan, «har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på din trone?
25 I dag har han gått ned til Rogel-kilden og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis. Han har bedt til seg alle kongssønnene, hærførerne og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de med ham og roper: Leve kong Adonja!
26 Men meg, din tjener, har han ikke bedt og heller ikke presten Sadok eller Benaja, sønn av Jojada, eller din tjener Salomo.
27 Har dette skjedd på ditt bud, herre konge, uten at du har latt din tjener få vite hvem som skal sitte på tronen etter kongen?»
28 Da tok kong David til orde og sa: «Kall Batseba hit til meg!» Hun trådte fram for kongen og ble stående der.
29 Kongen sverget og sa: «Så sant HERREN lever, han som har fridd meg ut av all nød:
30 Det jeg før har sverget ved HERREN, Israels Gud, og lovet deg, at din sønn Salomo skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted, det setter jeg i verk i dag.»
31 Batseba knelte for kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Lenge leve min herre, kong David!»
32 Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, hit til meg!» De trådte fram for kongen,
33 [4] og han sa til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden.
34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo!
35 Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal bli konge i mitt sted. For det er ham jeg har satt til fyrste over Israel og Juda.»
36 Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Amen! Måtte HERREN, min herre konges Gud, stadfeste det!
37 Måtte HERREN være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38 Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kreterne og pleterne. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden.
39 Fra Herrens telt hadde presten Sadok tatt med seg hornet med olje, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!»
40 Så fulgte hele folkemengden ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt. Det var som om jorden skulle revne av lyden.
41 Dette hørte Adonja og alle gjestene som var hos ham. De var nettopp ferdige med å spise. Da Joab hørte lyden av horn, sa han: «Hvorfor er det slik støy og oppstyr i byen?»
42 Mens han ennå snakket, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. Adonja sa til ham: «Kom hit, for du er en pålitelig mann og bringer sikkert gode nyheter.»
43 «Tvert imot!» svarte Jonatan. «Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge.
44 Kongen sendte presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kreterne og pleterne med ham, og de lot Salomo ri på kongens muldyr.
45 Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge ved Gihon-kilden. Så dro de opp igjen med jubelrop, og nå er det oppstyr i byen. Det er den støyen dere hører.
46 Salomo har allerede satt seg på kongetronen,
47 og kongens tjenere er også kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på leiet sitt
48 og sa: Velsignet er HERREN, Israels Gud, som i dag har gitt meg en etterfølger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
49 Da skalv alle gjestene hos Adonja av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant.
50 [5] Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene.
51 Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.»
52 Salomo sa: «Oppfører han seg som en pålitelig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men hvis han gjør seg skyldig i noe ondt, skal han dø.»
53 Så sendte kong Salomo folk av sted for å hente ham ned fra alteret. Da han kom til kong Salomo, kastet han seg ned for ham, og Salomo sa til ham: «Du kan gå hjem.»

Johannes 14 : 26
26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

2. Samuelsbok 12 : 1 – 31
1 HERREN sendte Natan til David. Han gikk inn til kongen og sa: «Det bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig.
2 Den rike hadde småfe og storfe i mengde.
3 Den fattige eide ikke annet enn et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av brødet hans, drakk av begeret hans og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham.
4 En dag kom det en vandringsmann til den rike. Men han kvidde seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe for å lage i stand for gjesten. Han tok lammet som den fattige eide, og laget det til for mannen som var kommet.»
5 Da ble David brennende harm på mannen og sa til Natan: «Så sant HERREN lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
6 Og han skal betale firedobbelt for lammet fordi han gjorde dette og var så hjerteløs.»
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg fra Sauls hånd.
8 Jeg ga deg din herres hus og hans koner i din favn. Jeg ga deg både Israels hus og Judas hus. Og om det var for lite, ville jeg ha lagt til både det ene og det andre.
9 Hvorfor har du da foraktet HERRENS ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne.
10 Fra nå av skal sverdet aldri vike fra ditt hus, siden du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone.
11 Så sier HERREN: Se, jeg lar ulykke komme over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta konene dine like for øynene på deg og gi dem til en annen mann. Han skal ligge med dem midt på lyse dagen.
12 For du har handlet i det skjulte, men jeg vil la dette skje for øynene på hele Israel midt på lyse dagen.»
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot HERREN.» Natan svarte: «Så har også HERREN tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
14 Men fordi du gjorde dette og foraktet HERRENS ord, skal han dø, sønnen du har fått.»
15 Så gikk Natan hjem. HERREN lot alvorlig sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone.
16 David ba til Gud for gutten og fastet strengt. Når han kom hjem for å sove, la han seg på jorden.
17 De eldste ved hoffet kom og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han nektet og ville heller ikke spise sammen med dem.
18 Den sjuende dagen døde gutten. Men tjenerne våget ikke å fortelle David at gutten var død. For de sa: «Når vi snakket til ham mens gutten ennå levde, hørte han ikke på oss. Hvordan skal vi da få sagt ham at gutten er død? Han kunne gjøre noe forferdelig.»
19 Men David så at tjenerne hvisket seg imellom, og han skjønte at gutten var død. Han spurte dem: «Er gutten død?» De svarte: «Ja.»
20 Da reiste David seg fra bakken. Han vasket og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i HERRENS hus for å tilbe. Da han kom hjem, ba han om mat. Den ble satt fram, og han spiste.
21 Tjenerne sa til ham: «Hvordan er det du oppfører deg? Mens gutten ennå levde, fastet du og gråt. Og nå da han er død, står du opp og spiser!»
22 Han svarte: «Så lenge gutten levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke HERREN forbarmer seg over meg og lar gutten leve?
23 Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg hente ham tilbake? En gang må jeg dra dit han er, men han kommer aldri tilbake til meg.»
24 [37] David trøstet Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn som hun kalte Salomo. HERREN hadde ham kjær.
25 [38] Han sendte bud med profeten Natan om at gutten skulle kalles Jedidja — for HERRENS skyld.
26 [39] Joab gikk til angrep på Rabba i Ammon, og han inntok Kongebyen.
27 [40] Så sendte Joab bud til David og meldte: «Jeg har angrepet Rabba, og jeg har også inntatt Vannbyen.
28 Kall sammen resten av hæren, omring byen og innta den. Ellers kommer jeg til å innta byen, og mitt navn blir ropt ut over den.»
29 Da samlet David hele hæren og dro til Rabba. Han angrep byen og inntok den.
30 [41] Han tok kronen av hodet på kongen deres. Den var av gull og edle steiner og veide en talent. Nå kom den på Davids hode. Fra byen tok han også med seg et stort bytte.
31 Folket som bodde der, bortførte han. Han satte dem til å arbeide med sager, jernhakker og jernøkser eller ved teglsteinsovnene. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Så vendte han tilbake til Jerusalem med hele hæren.

Salmene 144 : 1
1 Av David. Velsignet er HERREN, min klippe, han som lærer opp hendene mine til strid og fingrene til krig.

Salmene 46 : 1
1 [66] Til korlederen. Av Korah-sangerne. Etter «Alamot». En sang.