Kommunion

Dette er bibelversene som snakker om Kommunion

Salmene 16 : 7
7 Jeg velsigner HERREN, som leder meg, jeg får råd fra mitt indre også om natten.

Johannes 14 : 18
18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.

Johannes 14 : 23
23 Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.

1. Korinter 10 : 16
16 [38] Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?

2. Korinter 6 : 16
16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

2. Korinter 13 : 14

Galaterne 4 : 6
6 [22] Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»

Filipperne 2 : 2
2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.

1. Johannes 1 : 3
3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.

1. Mosebok 5 : 22
22 Henok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre.

1. Mosebok 5 : 24
24 Henok vandret med Gud. Så var han ikke mer, for Gud tok ham til seg.

1. Mosebok 6 : 9
9 Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud.

1. Mosebok 6 : 22
22 Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han.

1. Mosebok 8 : 17
17 Alle dyrene som er hos deg, alt levende, både fugler og fe og alt kryp som det kryr av på jorden, skal du ta med deg. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange.»

1. Mosebok 12 : 3
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

1. Mosebok 12 : 7
7 HERREN viste seg for Abram og sa: «Jeg vil gi dette landet til din ætt.» Og der bygde Abram et alter for HERREN, som hadde vist seg for ham.

1. Mosebok 17 : 2
2 Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.»

1. Mosebok 18 : 33
33 Da HERREN var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.

1. Mosebok 22 : 2
2 [93] Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.»

1. Mosebok 22 : 12
12 Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.»

1. Mosebok 22 : 18
18 Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg.»

1. Mosebok 16 : 12
12 Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle og alles hånd mot ham. Rett imot alle sine slektninger skal han slå seg ned.»

1. Mosebok 26 : 1 – 360

1 Det ble hungersnød i landet, en annen enn den første hungersnøden, den som var på Abrahams tid. Da dro Isak til Gerar, til filisterkongen Abimelek.
2 HERREN viste seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt, men hold deg i det landet som jeg gir deg beskjed om!
3 Slå deg til her i landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg! For til deg og til din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal oppfylle den eden jeg sverget til din far Abraham.
4 Jeg skal gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen. Alle disse landene skal jeg gi til din ætt. Og ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg,
5 siden Abraham hørte på meg og holdt seg til det jeg har bestemt, mine bud, forskrifter og lover.»
6 Så ble Isak boende i Gerar.
7 Da mennene på stedet spurte ham ut om hans kone, svarte han: «Det er min søster.» Han våget ikke si «min kone» fordi han var redd de skulle slå ham i hjel på grunn av Rebekka. For hun var meget vakker.
8 [106] Da han hadde vært der en tid, hendte det at Abimelek, filisterkongen, så ut av vinduet og fikk se Isak kjærtegne sin kone Rebekka.
9 Abimelek kalte Isak til seg og sa: «Hun er jo din kone! Hvorfor sa du at hun er søsteren din?» Isak svarte: «Jeg tenkte at jeg kunne miste livet på grunn av henne.»
10 Da sa Abimelek: «Hva har du gjort mot oss? En eller annen av folket kunne fort ha ligget med din kone og ført skyld over oss!»
11 Så ga Abimelek hele folket dette påbudet: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
12 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. HERREN velsignet ham
13 så han ble rik. Han ble mer og mer velstående, og til slutt var han svært rik.
14 Han eide småfe og storfe og så mange slaver at filisterne ble misunnelige på ham.
15 Alle brønnene som farens slaver hadde gravd mens Abraham levde, tettet filisterne igjen og fylte med jord.
16 Da sa Abimelek til Isak: «Dra bort fra oss! Du er blitt altfor mektig for oss.»
17 Så flyttet Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18 Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filisterne hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem.
19 Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann.
20 [107] Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham.
21 [108] Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna.
22 [109] Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har HERREN gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»
23 Derfra dro Isak opp til Beer-Sjeba.
24 Samme natt viste HERREN seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Jeg vil velsigne deg og gjøre ætten din tallrik for min tjener Abrahams skyld.»
25 Så bygde Isak et alter der og påkalte HERRENS navn. Han slo også opp teltet sitt der, og slavene gravde en brønn.
26 Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med Ahussat, vennen sin, og Pikol, hærføreren.
27 Da sa Isak til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har sendt meg bort fra dere?»
28 De svarte: «Vi har sett at HERREN er med deg, og vi har tenkt at det burde være en gjensidig ed mellom oss og deg. Vi vil slutte en pakt med deg.
29 Du skal ikke gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke rørte deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. For nå er du velsignet av HERREN.»
30 Så holdt han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
31 Morgenen etter sto de tidlig opp og sverget hverandre en ed. Så tok Isak avskjed med dem, og de dro bort i fred.
32 Samme dag kom slavene og fortalte Isak om den brønnen de hadde gravd. «Vi har funnet vann!» sa de.
33 [110] Han kalte brønnen Sjiba. Derfor heter byen Beer-Sjeba den dag i dag.
34 Da Esau var førti år gammel, tok han Judit, datter til hetitten Beeri, og Basmat, datter til hetitten Elon, til koner.
35 De ble til sorg for Isak og Rebekka.