kjærlighetsforhold

Dette er bibelversene som snakker om kjærlighetsforhold

1. Korinter 13 : 1 – 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Jeremia 29 : 11
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Romerne 12 : 2
2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

1. Johannes 4 : 16
16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.

Galaterne 5 : 22 – 23
22 [29] Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!

1. Korinter 6 : 19 – 20
19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
20 [25] Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

Matteus 22 : 37 – 40
37 Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’
38 Dette er det største og første budet.
39 Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’
40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Romerne 12 : 1 – 2
1 [31] Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Markus 12 : 31
31 Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.»

Johannes 13 : 34 – 35
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Romerne 13 : 1
1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.

Matteus 5 : 43 – 48
43 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’
44 [26] Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, {{velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,}} og be for dem som {{mishandler dere og}} forfølger dere.
45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 [27] Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?
47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?
48 [28] Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Romerne 13 : 8 – 10
8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.
10 Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven.

Efeserne 6 : 1
1 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig.

Romerne 12 : 9 – 21
9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.
10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!
12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.
13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.
16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.
18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Salmene 1 : 1 – 6
1 [1] Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 [2] men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt.
3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
4 [3] Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.
5 Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen, ingen syndere i flokken av rettferdige.
6 For HERREN kjenner veien de rettferdige går, men de urettferdiges vei fører vill.

Matteus 22 : 1 – 46
1 Igjen talte Jesus til dem i lignelser:
2 «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin.
3 Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.
4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’
5 Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning.
6 Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel.
7 Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres.
8 Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige.
9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’
10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær.
12 Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde.
13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»
15 Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord.
16 [115] De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang.
17 Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»
18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve?
19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar,
20 og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?»
21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.
23 Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål:
24 «Mester», sa de, «Moses har sagt: ‘Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe.’
25 Nå var det sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs og etterlot sin kone til broren.
26 På samme måte gikk det med den nest eldste og med den tredje, ja, med alle sju.
27 Sist av dem alle døde kvinnen.
28 Når de så står opp igjen, hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.»
29 Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.
30 For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen.
31 Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier:
32 ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.»
33 Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.
34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen.
35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»
37 Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’
38 Dette er det største og første budet.
39 Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’
40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 «Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av?» «David», svarte de.
43 Jesus sa: «Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham herre? Han sier jo:
44 ‘Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.’
45 Når David altså kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»
46 Ingen kunne svare ham et ord. Og fra den dagen våget heller ikke noen å spørre ham mer.

Galaterne 6 : 9
9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.