kadesh barnea

Dette er bibelversene som snakker om kadesh barnea

5. Mosebok 9 : 1 – 29
1 Hør, Israel! Du går i dag over Jordan og drar inn for å drive bort folkeslag som er større og sterkere enn du, for å innta store byer med himmelhøye festningsmurer.
2 Et stort og høyvokst folk er anakittene, som du vet. Du har hørt at det blir sagt: «Hvem kan stå seg mot anakittene?»
3 Men i dag skal du vite at HERREN din Gud selv går foran deg, som en fortærende ild. Han vil utrydde dem og underkue dem for deg så du raskt kan drive dem bort og gjøre ende på dem, slik HERREN har sagt deg.
4 Når HERREN din Gud driver dem ut for deg, så si ikke i ditt hjerte: «Det er på grunn av min rettferdighet at HERREN har latt meg komme inn i dette landet og legge det under meg.» Nei, det er fordi de har gjort urett at HERREN tar landet fra disse folkeslagene.
5 Det er ikke fordi du er rettferdig og rettskaffen at du får gå inn og legge landet deres under deg. Nei, fordi de har gjort urett tar HERREN din Gud landet fra disse folkeslagene, og fordi HERREN vil holde det løftet han med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
6 Så vit da at det ikke er på grunn av din rettferdighet HERREN din Gud lar deg innta dette gode landet, for du er et stivnakket folk.
7 Husk det, og glem aldri hvordan du vakte HERREN din Guds harme i ørkenen. Helt fra den dagen du gikk ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere stadig gjort opprør mot HERREN.
8 Ved Horeb vakte dere HERRENS harme. Han ble så harm at han ville gjøre ende på dere.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten HERREN hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann.
10 HERREN ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ord som HERREN hadde talt til dere ut av ilden på fjellet den dagen dere var samlet der.
11 Da de førti dager og førti netter var omme, ga HERREN meg de to steintavlene, pakttavlene.
12 Og HERREN sa til meg: «Stå opp og skynd deg ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypt, har gjort noe forferdelig. De har vært snare til å bøye av fra den veien jeg befalte dem å gå. De har støpt seg et gudebilde.»
13 Og HERREN sa til meg: «Jeg har sett dette folket. Se, for et stivnakket folk det er!
14 Gå fra meg, så jeg kan utrydde dem og utslette deres navn under himmelen. Deg vil jeg gjøre til et sterkere og større folk enn dette.»
15 Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet, som sto i flammer. I begge hender hadde jeg de to pakttavlene.
16 Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot HERREN deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å bøye av fra den veien HERREN hadde befalt dere å gå.
17 Jeg grep de to tavlene med begge hender og kastet dem fra meg så de ble knust foran øynene deres.
18 Så falt jeg ned for HERRENS ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som er ondt i HERRENS øyne og gjorde ham rasende.
19 For jeg fryktet at HERREN var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men HERREN hørte min bønn også denne gangen.
20 Selv mot Aron var han så harm at han ville utslette ham. Derfor ba jeg også for Aron den gangen.
21 Og synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente opp. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
22 Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hattaava vakte dere HERRENS harme.
23 Og da HERREN sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere det HERREN deres Gud hadde sagt. Dere trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst.
24 Så lenge jeg har kjent dere, har dere gjort opprør mot HERREN.
25 Da falt jeg ned for HERRENS ansikt og lå der i førti dager og førti netter fordi HERREN hadde sagt at han ville utrydde dere.
26 Og jeg ba til HERREN og sa: «Herre, min GUD, ødelegg ikke ditt eget folk som du fridde ut i din storhet og førte ut av Egypt med sterk hånd.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på hvor hardt, lovløst og syndig dette folket er!
28 Ellers kunne de si i det landet du førte oss ut av: HERREN maktet ikke å føre dem til det landet han hadde lovet dem. Han hatet dem, og derfor førte han dem ut i ørkenen for å dø.
29 Men de er jo ditt folk og din eiendom, som du har ført ut med din store kraft og med din utstrakte arm.»

Josva 14 : 7
7 Jeg var førti år gammel da Moses, HERRENS tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere i landet, og jeg avga rapport etter beste skjønn.

5. Mosebok 2 : 14
14 Tiden for vår vandring fra Kadesj-Barnea til overgangen over Sered-bekken var trettiåtte år. Da var en hel generasjon av krigere i leiren dødd ut, slik HERREN hadde sverget.

2. Mosebok 12 : 40
40 Israelittene hadde da bodd i Egypt i 430 år.

2. Tessaloniker 1 : 1 – 12
1 [1] Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus:
2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3 Vi må alltid takke Gud for dere, søsken, som rett er. For troen deres vokser seg stadig rikere, og kjærligheten dere har til hverandre, blir større hos hver og en av dere.
4 Når vi forteller om dere i Guds menigheter, kan vi derfor være stolte over den utholdenhet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.
5 Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. Når den kommer, skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå lider for.
6 For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler,
7 og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler
8 [2] i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.
9 Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt,
10 den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrdet vi ga dere.
11 Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kallet dere har fått, og fylle dere med all vilje til det gode og med en tro som med kraft viser seg i gjerning.
12 [3] Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere og dere få ære av ham, ved nåden fra vår Gud og Herren Jesus Kristus.

5. Mosebok 9 : 23
23 Og da HERREN sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere det HERREN deres Gud hadde sagt. Dere trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst.

Kolosserne 1 : 1 – 29
1 [1] Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus
2 [2] hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.
4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige
5 [3] på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet
6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne.
7 [4] Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.
8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.
9 Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.
10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.
11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede
12 skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.
13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.
14 [5] I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.
15 [6] Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter — alt er skapt ved ham og til ham.
17 [7] Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.
18 [8] Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt kan være den fremste.
19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.
21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres.
22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.
23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken.
25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,
26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige.
27 [9] Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten!
28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.
29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.

4. Mosebok 20 : 1 – 29
1 Så kom hele Israels menighet til Sin-ørkenen. Det var i den første måneden, og de slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun gravlagt.
2 Men det var ikke vann til dem, og de samlet seg mot Moses og mot Aron.
3 Folket trettet med Moses og sa: «Hadde vi bare omkommet da brødrene våre omkom foran HERRENS ansikt!
4 Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling ut i denne ørkenen så vi må dø her, både vi og våre husdyr?
5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt når dere bringer oss til dette elendige stedet, et sted hvor det verken finnes korn eller fiken, vinstokker eller granatepletrær og ikke vann å drikke?»
6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til åpningen i telthelligdommen. Der kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste HERRENS herlighet seg for dem,
7 og HERREN sa til Moses:
8 «Ta staven og kall menigheten sammen, du og din bror Aron. Dere skal tale til klippen foran øynene på dem. Da skal den gi fra seg vann. Du skal få vann til å strømme ut til dem fra klippen. Slik skal du la folket og buskapen få drikke.»
9 Moses tok staven som lå foran HERRENS ansikt, slik han hadde pålagt ham.
10 Han og Aron kalte forsamlingen sammen foran klippen og sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Tror dere vi kan få vann til å strømme ut til dere fra denne klippen?»
11 Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven sin. Da fosset vannet fram, og både folket og buskapen deres drakk.
12 Men HERREN sa til Moses og Aron: «Dere trodde ikke på meg og helliget meg ikke foran øynene på israelittene. Derfor skal dere ikke få føre denne forsamlingen inn i landet som jeg har gitt dem.»
13 [46] Dette er Meriba-kilden, hvor israelittene trettet med HERREN, og hvor han viste at han er hellig.
14 Fra Kadesj sendte Moses budbærere til kongen i Edom: «Så sier din bror Israel: Du vet hvor mange vanskeligheter vi har møtt.
15 Fedrene våre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Men egypterne mishandlet oss og våre fedre.
16 Da ropte vi til HERREN, og han hørte våre rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by som ligger ved grensen til ditt land.
17 La oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker og ikke drikke vann av brønnene. Vi skal følge kongsveien og ikke ta av verken til høyre eller til venstre før vi har krysset landområdet ditt.»
18 Men svaret fra Edom var: «Du får ikke dra gjennom hos meg. Gjør du det, kommer jeg ut og møter deg med sverd.»
19 Da sa israelittene til ham: «Vi skal følge hovedveien, og dersom jeg eller buskapen min drikker av vannet som er ditt, skal vi betale for det. Det er ingen stor sak, jeg vil bare få dra gjennom til fots.»
20 Men han svarte: «Du får ikke dra gjennom!» Og Edom dro ut mot dem med en tungt bevæpnet hær og med sterk hånd.
21 Edom nektet Israel å dra gjennom hans land, og Israel bøyde av.
22 Så brøt de opp fra Kadesj, og hele Israels menighet kom til fjellet Hor.
23 HERREN talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved grensen til Edom-landet. Han sa:
24 «Nå skal Aron bli forent med sitt folk. Han får ikke komme inn i landet jeg har gitt israelittene, for dere satte dere opp mot det jeg sa ved Meriba-kilden.
25 Ta Aron og hans sønn Elasar og før dem opp på fjellet Hor.
26 Ta presteklærne av Aron og kle dem på Elasar, sønnen hans! For der skal Aron bli forent med sitt folk og dø.»
27 Moses gjorde som HERREN hadde pålagt ham. Mens hele menigheten så på, steg de opp på fjellet Hor.
28 Moses tok presteklærne av Aron og kledde Elasar, hans sønn, med dem. Så døde Aron der oppe på toppen av fjellet. Da Moses og Elasar kom ned igjen,
29 forsto hele menigheten at Aron var død. Og hele Israels hus gråt over Aron i tretti dager.