jul

Dette er bibelversene som snakker om jul

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Johannes 1 : 14
14 [3] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Jeremia 10 : 2 – 5
2 Så sier HERREN: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem.
3 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks,
4 de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt.
5 De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt.

Matteus 1 : 18 – 25
18 [3] Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.
19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.
20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.
21 [4] Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
23 [5] Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone
25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Matteus 2 : 11
11 [7] De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Jeremia 29 : 11
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Matteus 6 : 33
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Lukas 1 : 46 – 47
46 Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

Matteus 2 : 1 – 12
1 [6] Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.
4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.
10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.
11 [7] De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

1. Timoteus 6 : 17
17 Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.

Matteus 2 : 2
2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Lukas 2 : 1 – 52
1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.
2 [16] Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,
5 [17] for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.
6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,
7 [18] og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.
9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel.
10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:
11 [19] I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
14 [20] «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»
16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.
18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
21 [21] Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
22 [22] Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.
23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.
24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
25 [23] I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,
26 [24] og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.
30 For mine øyne har sett din frelse,
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
32 et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt
35 — ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38 [25] I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.
42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.
43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.
48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»
49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.
52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Lukas 2 : 8
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.

Efeserne 4 : 20 – 27
20 Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus.
21 Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus.
22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene.
23 Bli nye i sjel og sinn!
24 Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.
25 Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer.
26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.
27 Gi ikke djevelen rom.

Ester 9 : 22
22 For det var på disse dagene jødene hadde fått fred for fiendene sine, og i den måneden klagen ble vendt til glede og sorgen til fest. Derfor skulle de feire dem som dager for fest og glede og sende mat som gaver til hverandre og til de fattige.

Matteus 2 : 16
16 Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene.

Jeremia 10 : 1 – 6
1 Hør ordet som HERREN taler til dere, Israels hus.
2 Så sier HERREN: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem.
3 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks,
4 de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt.
5 De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt.
6 Ingen er som du, HERRE. Du er stor, navnet ditt er stort og mektig.

1. Korinter 10 : 13
13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.

Jeremia 10 : 2 – 4
2 Så sier HERREN: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem.
3 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks,
4 de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt.

Kolosserne 3 : 1 – 296

1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.
4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
5 [18] La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.
6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.
7 Blant dem var også dere den gang dere levde slik.
8 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.
9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger
10 og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
11 [19] Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.
12 [20] Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,
13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.
14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.
15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige!
16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.
17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.
18 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren.
19 Dere menn, elsk konene deres og vær ikke harde mot dem.
20 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren.
21 Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet.
22 Dere slaver, adlyd deres jordiske herrer i alt. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren.
23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.
24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!
25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent. Her er det ikke forskjell på folk.