Jesus stiller stormen

Dette er bibelversene som snakker om Jesus stiller stormen

Markus 4 : 35 – 41
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.»
36 De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med.
37 Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.
40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41 Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»

Matteus 10 : 1 – 42
1 Han kalte til seg de tolv disiplene sine og ga dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede all sykdom og plage.
2 Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, så hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,
3 [48] Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus,
4 [49] Simon Kananeos og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer!
6 Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
7 Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’
8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave.
9 Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet,
10 ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. For en arbeider er verd sin føde.
11 Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem i den som er verdig til å ta imot dere, og bli der til dere skal dra videre.
12 Når dere kommer inn i huset, skal dere hilse det med fred.
13 Og er huset det verdig, skal freden komme over det, men dersom huset ikke er det verdig, skal freden vende tilbake til dere selv.
14 [50] Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre budskapet deres, skal dere dra bort fra det huset eller den byen og riste støvet av føttene.
15 Sannelig, jeg sier dere: Sodoma- og Gomorra-landet skal slippe lettere på dommens dag enn den byen.
16 Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!
17 Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine.
18 Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene.
19 Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.
20 For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere.
21 Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død.
22 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
23 Men når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste! Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.
24 En lærling står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre.
25 [51] Det er nok for en lærling at han får det som mesteren, og for en tjener at han får det som herren sin. Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre?
26 Vær ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.
27 Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene.
28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
29 Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.
30 Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt.
31 Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.
32 Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.
33 Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor,
36 og en manns husfolk er hans fiender.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig.
38 [52] Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig.
39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
40 Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
41 Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få den rettferdiges lønn.
42 Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel — sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn!»

Markus 5 : 21 – 43
21 Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med båten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjøen,
22 kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans
23 og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve.»
24 Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn på ham.
25 [41] Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.
26 [42] Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.
27 Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28 For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
29 Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.
30 I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
31 Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!»
32 Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det.
33 Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var.
34 [43] Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 [44] Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 [45] Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.

Johannes 17 : 1 – 26
1 Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.
2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.
3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
4 Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.
5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.
6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord.
7 Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg.
8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.
10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem.
11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.
13 Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål.
14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.
15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
16 De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.
17 Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
18 Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.
19 Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.
21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett:
23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»