Jesus kjærlighet

Dette er bibelversene som snakker om Jesus kjærlighet

Romerne 5 : 8
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

1. Johannes 4 : 19
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.

1. Johannes 4 : 16
16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.

Matteus 22 : 37 – 39
37 Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’
38 Dette er det største og første budet.
39 Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’

Romerne 8 : 1 – 39
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
2 [16] For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.
3 [17] Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.
4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.
5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til.
6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.
7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
8 [18] De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.
9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden — så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.
10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten.
11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.
12 [19] Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil.
13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.
14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
15 [20] Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»
16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.
17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 [21] Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.
26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.
27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.
30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.
31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner.
34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt,
39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Johannes 14 : 6
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Johannes 10 : 10
10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

Johannes 2 : 1 – 12
1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.
2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt.
3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
4 [13] «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
6 [14] Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.
7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.
8 [15] «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.
9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen
10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
12 Deretter dro han ned til Kapernaum sammen med moren, brødrene og disiplene sine, og der ble de noen dager.

1. Timoteus 2 : 5
5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

1. Korinter 13 : 1 – 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

1. Korinter 3 : 15 – 17
15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.
16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
17 Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.

1. Korinter 13 : 13
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

1. Tessaloniker 5 : 21
21 men prøv alt og hold fast på det gode.

Johannes 20 : 1 – 31
1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.
2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.
5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.
6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,
7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.
8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Disiplene gikk så hjem.
11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven.
12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han.
15 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
16 «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» — det betyr mester.
17 [92] Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
19 Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»
22 [93] Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.
23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.
25 «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
26 [94] Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas.
29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Filipperne 2 : 5
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!

Johannes 14 : 28
28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg.

Johannes 1 : 18
18 [4] Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.

Kolosserne 1 : 15
15 [6] Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.