Jesus barmhjertighet

Dette er bibelversene som snakker om Jesus barmhjertighet

Johannes 12 : 1 – 50
1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2 [63] Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham.
3 [64] Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:
5 [65] «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også.
11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13 [66] Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15 Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.
18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.
19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
20 [67] Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.
21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»
22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.
23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.
26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme.
28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»
30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.
31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
32 [68] Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
34 Noen i mengden sa da: «Vi har hørt i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»
35 Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36 Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
37 Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham.
38 For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt: Herre, hvem trodde vårt budskap, hvem ble Herrens arm åpenbart for?
39 Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
40 Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om så jeg får helbrede dem.
41 Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.
42 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.
43 De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.
45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.
46 Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.
48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.
49 For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.
50 Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det.»

Hebreerne 12 : 1 – 29
1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,
2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod.
5 [25] Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser.
6 For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.
7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!
8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet?
10 For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær!
13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.
14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
15 Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.
16 Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.
17 Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.
18 Dere er ikke kommet til et fjell dere kan ta og føle på, ikke til flammende ild, skyer, mørke og storm,
19 ikke til gjallende horn og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om å bli spart for å høre mer.
20 For de kunne ikke tåle den befalingen som ble gitt: Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.
21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.»
22 [26] Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring,
23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26 Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.
27 Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
28 Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.
29 For vår Gud er en fortærende ild.

Johannes 8 : 1 – 59
1 og Jesus gikk ut til Oljeberget.
2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram
4 [45] og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.
5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»
6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.
7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.
10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?»
11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»}}
12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
13 Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.»
14 Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.
15 Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen.
16 Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg.
17 Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig.
18 Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.»
19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»
20 [46] Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
21 Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.»
22 Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?»
23 Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
24 [47] Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.»
25 [48] «Hvem er du?» spurte de. «Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av», sa Jesus.
26 «Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»
27 De skjønte ikke at det var sin Far han talte om.
28 [49] Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg.
29 Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.»
30 Da han sa dette, kom mange til tro på ham.
31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.
32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?»
34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.
35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.
36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
37 Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere.
38 Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.»
39 «Vår far er Abraham», svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham.
40 Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.
41 Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.»
42 Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.
43 Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!
44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.
46 Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»
48 [50] Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?»
49 «Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt.
50 Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer.
51 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.»
52 Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden.
53 Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?»
54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud.
55 Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord.
56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.»
57 «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene.
58 [51] Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.

Johannes 9 : 1 – 41
1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.
2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.
4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.
5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»
6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.
7 [52] Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
8 Naboene og de som før hadde sett at han var tigger, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?»
9 Noen sa at det var han, andre sa: «Nei, han bare ligner.» Men han selv sa: «Det er meg.»
10 «Hvordan ble øynene dine åpnet?» spurte de.
11 Han svarte: «En som heter Jesus, laget til leire og smurte på øynene mine og sa: ‘Gå til Siloa-dammen og vask deg!’ Jeg gikk dit, og da jeg hadde vasket meg, kunne jeg se.»
12 «Hvor er denne mannen?» spurte de. «Jeg vet ikke», svarte han.
13 Da førte de mannen som hadde vært blind, til fariseerne.
14 [53] Det var sabbat den dagen Jesus hadde laget til leire og åpnet øynene hans.
15 Også fariseerne spurte hvordan han var blitt seende. Han svarte: «Han la leire på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.»
16 Da sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud siden han ikke holder sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan et syndig menneske gjøre slike tegn som han?» Det ble uenighet blant dem om dette.
17 Da spurte de igjen ham som hadde vært blind: «Hva mener du om ham, siden han har åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.»
18 Jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og nå kunne se. Derfor tilkalte de foreldrene til ham som hadde fått igjen synet,
19 og spurte dem: «Er dette sønnen deres, han dere sier er født blind? Hvordan er det gått til at han kan se?»
20 Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind.
21 Men hvordan det er gått til at han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.»
22 [54] Foreldrene sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen.
23 Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv.»
24 For annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud æren! Vi vet at dette mennesket er en synder.»
25 Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.»
26 «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de.
27 «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg», sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?»
28 Men de skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses.
29 Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor dette mennesket er fra.»
30 Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine.
31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje.
32 Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind.
33 Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.»
34 «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» sa de. Så kastet de ham ut.
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?»
36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»
38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.
39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»
40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?»
41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»