Israel og endetiden

Dette er bibelversene som snakker om Israel og endetiden

Amos 9 : 14 – 15
14 Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel. De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem. De skal plante vinmarker og drikke vinen. De skal anlegge hager og spise frukten.
15 Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal aldri mer rykkes opp av jorden jeg har gitt dem, sier HERREN din Gud.

Sakarja 14 : 1 – 21
1 Se, det kommer en HERRENS dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg.
2 Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
3 HERREN skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag.
4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem, i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal. Den ene halvparten av fjellet viker mot nord og den andre mot sør.
5 [37] Da skal dere flykte gjennom min fjelldal, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal HERREN min Gud komme, og alle de hellige med ham.
6 [38] Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost.
7 Det skal være én lang dag — HERREN kjenner den — ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst.
8 Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
9 Da skal HERREN være konge over hele jorden. Den dagen skal HERREN være én og hans navn ett.
10 [39] Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til stedet der Gamleporten var, til Hjørneporten, fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
11 Der skal det bo folk. Byen skal ikke være bannlyst lenger, Jerusalem skal ligge trygt.
12 Dette er plagen som HERREN lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i hulene sine og tungen råtne i munnen på dem.
13 Den dagen kommer det en stor HERRENS forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann.
14 Også Juda skal angripe Jerusalem. — Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. —
15 Den samme plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle andre dyr i disse leirene.
16 Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, HERREN over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten.
17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, HERREN over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem.
18 Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer. De skal rammes av samme plage som HERREN lar ramme de folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
19 Dette skal være straffen for Egypt og alle folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
20 Den dagen skal det stå «Hellig for HERREN» på bjellene til hestene, og grytene i HERRENS hus skal være som offerskålene foran alteret.
21 Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for HERREN over hærskarene. Og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til HERREN over hærskarene.

Joel 3 : 1 – 21
1 En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn.
2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.
3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler.
4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende.
5 [5] Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.
6 For se, i de dager og på den tid, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem,
7 [6] da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land
8 og kastet lodd om mitt folk, de ga en gutt for en hore og solgte en jente for vin, og den drakk de opp.
9 Så, hva vil dere meg, Tyros og Sidon og alle filisterbygder? Vil dere ta igjen for noe jeg har gjort? Gjør dere meg noe ondt, skal jeg straks la det komme over deres eget hode,
10 for dere tok mitt sølv og gull og førte bort mine dyreste skatter til deres egne templer,
11 [7] dere solgte folket i Juda og Jerusalem til jonerne for å føre dem langt bort fra sitt land.
12 Se, nå vekker jeg dem fra stedet dere har solgt dem til, og lar det dere har gjort, komme over deres eget hode.
13 [8] Og jeg vil la judeerne selge sønnene og døtrene deres. De skal selge dem til sabeerne, et folk langt borte. For HERREN har talt.
14 Rop dette ut blant folkene, lys hellig krig, vekk krigerne! La alle stridsmenn møte fram og dra ut.
15 Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Den svake skal si: «Jeg er en helt.»
16 Skynd dere og kom! Kom sammen, alle folkeslag, fra alle kanter, HERRE, før dine krigere ned!
17 Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal, for der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter.
18 Send sigden ut, for høsten er moden, kom og tråkk, for vinpressen er full, pressekummene flyter over, for ondskapen deres er stor.
19 [9] Larm og atter larm i Dommens dal, for HERRENS dag er nær i Dommens dal.
20 Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans.
21 HERREN skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men HERREN er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn.

Esekiel 36 : 24
24 Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land.

Jesaja 13 : 1 – 22
1 [41] Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se.
2 [42] Løft banneret på snaue fjellet, rop høyt til dem, vink med hånden så de kan dra inn gjennom storfolks porter.
3 Jeg har kalt inn mine hellige krigere som skal tjene min vrede, jeg har samlet mine stridsmenn, de som jubler over min storhet.
4 Hør ståket på fjellene som fra et stort folk! Hør larmen av kongeriker, folkeslag som samler seg! HERREN over hærskarene mønstrer en hær til strid.
5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer HERREN og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden.
6 [43] Klag, for HERRENS dag er nær. Som vold fra Den veldige kommer den.
7 Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskehjerte smelter bort.
8 De blir slått av skrekk, krampe og smerter griper dem, de får rier lik en kvinne som skal føde. I redsel stirrer de på hverandre, ansiktene er som ild.
9 Se, HERRENS dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der.
10 For himmelens stjerner og stjernebilder lar ikke lyset skinne, mørk er solen når den går opp, og månen gir ikke lys.
11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod.
12 Jeg gjør mennesker mer sjeldne enn rent gull og folk mer sjeldne enn Ofir-gull.
13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden ristes ut av lage fordi HERREN over hærskarene er harm, det er dagen for hans brennende vrede.
14 Lik jagede gaseller og sauer som ingen sanker, skal enhver vende seg til sitt eget folk og enhver flykte til sitt eget land.
15 Alle som blir funnet, skal stikkes ned, og alle som blir grepet, skal falle for sverd.
16 Småbarna skal knuses for øynene på dem, husene deres plyndres og kvinnene voldtas.
17 Se, jeg hisser opp mederne mot dem. De bryr seg ikke om sølv og har ikke lyst på gull.
18 Buene deres feller unge gutter, de viser ingen nåde mot morslivets frukt, øynene har ingen medynk med barn.
19 Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
20 Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der.
21 [44] Men ørkendyr skal hvile der og husene fylles av ugler. Der skal strutser bo, og der skal bukker danse.
22 Hyener skal ule i borgene og sjakaler i lystslottene. Babels time nærmer seg, hennes dager blir ikke mange.

Johannes’ åpenbaring 2 : 1 – 29
1 [9] Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestakene av gull:
2 [10] Jeg vet om dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.
3 Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.
4 Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet.
5 Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort — hvis du ikke vender om.
6 [11] Men du skal ha ros for at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.
7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.
8 [12] Skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:
9 Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er — men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge.
10 Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.
11 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal ikke rammes av den annen død.
12 [13] Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd:
13 [14] Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.
14 [15] Men noe har jeg imot deg: Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære, han som lærte Balak å sette en felle for Israelsfolket, så de spiste avgudsoffer og drev hor.
15 Så har du også noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære.
16 Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn.
17 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.
18 [16] Skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som bronse:
19 Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og tro, din tjeneste og utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger overgår dine første!
20 [17] Men dette har jeg imot deg: Du tåler denne kvinnen Jesabel, hun som kaller seg profet, men som med det hun lærer, lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer.
21 Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun vil ikke omvende seg fra sitt horeri.
22 Se, nå kaster jeg henne på sykeseng, og de som begår ekteskapsbrudd med henne, kaster jeg ut i stor nød dersom de ikke vender om fra hennes gjerninger.
23 Og barna hennes vil jeg drepe med pest. Slik skal alle menighetene få erfare at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og som gjengjelder hver og en av dere etter det dere har gjort.
24 [18] Men dere andre i Tyatira, alle som ikke følger denne læren og ikke har «kjent Satans dybder», som de kaller det — til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen ny byrde på dere.
25 Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer.
26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene:
27 Han skal styre dem med jernstav, som leirkar blir de knust.
28 Den samme makt har jeg fått av min Far. Og jeg vil gi ham morgenstjernen.
29 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Matteus 24 : 15
15 [125] Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted — la den som leser opp, tyde det!

Matteus 24 : 21
21 For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli.

2. Samuelsbok 7 : 1 – 29
1 Kongen bodde nå i huset sitt, og HERREN hadde gitt ham fred for alle fiendene rundt omkring.
2 En dag sa kongen til profeten Natan: «Se, her bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds paktkiste står i et telt.»
3 Natan svarte kongen: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for HERREN er med deg!»
4 Samme natt kom HERRENS ord til Natan:
5 Gå og si til min tjener David: Så sier HERREN: Skulle du bygge et hus for meg til å bo i?
6 Jeg har da ikke bodd i noe hus helt fra den tid jeg førte israelittene opp fra Egypt og fram til denne dag. Jeg har vandret omkring med et telt som bolig.
7 Jeg vandret omkring med israelittene og høvdingene over Israels stammer, som jeg satte til å vokte mitt folk Israel. Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?»
8 Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel.
9 Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.
10 Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager,
11 [22] som det var på den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel og ga deg fred for alle fiendene dine. Nå kunngjør HERREN at han vil bygge et hus for deg.
12 Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans.
13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.
14 Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Når han gjør noe som er ondt, vil jeg straffe ham med stokk og slag fra mennesker.
15 Men min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik som jeg tok den fra Saul da jeg lot ham vike for deg.
16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid.
17 Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran HERRENS ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg, Herre GUD, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19 Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre GUD. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre GUD.
20 Hva mer skal David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre GUD.
21 For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener.
22 Derfor er du stor, Herre GUD! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører.
23 Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere — og for ditt land. Du fridde ut ditt folk fra Egypt, fra andre folk og deres guder.
24 Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid. Og du, HERRE, er blitt deres Gud.
25 La nå, HERRE Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
26 Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: HERREN over hærskarene er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt ansikt.
27 For du, hærskarenes HERRE, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: «Jeg vil bygge et hus for deg.» Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg.
28 Og nå, Herre GUD, du er Gud, og dine ord er sanne. Du har gitt din tjener dette gode løftet.
29 Måtte du fra nå av velsigne din tjeners hus så det alltid må stå urokket for ditt ansikt. For du, Herre GUD, har talt, og med din velsignelse vil din tjeners hus være velsignet til evig tid.

Daniel 9 : 27
27 I én uke skal han stadfeste en pakt med de mange, etter en halv uke gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På motbydelighetens vinger kommer han som ødelegger, helt til utslettelsen som er fastsatt, strømmer ned over ødeleggeren selv.»

Jesaja 53 : 1 – 12
1 Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble HERRENS arm åpenbart for?
2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over.
3 Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
6 Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot HERREN ramme ham.
7 Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
9 Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn.
10 Det var HERRENS vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det HERREN vil.
11 [128] Etter sin nød skal han se {{lys}}, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld.
12 Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere.