ingen er perfekte

Dette er bibelversene som snakker om ingen er perfekte

Romerne 3 : 23
23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Romerne 3 : 10
10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.

Kolosserne 3 : 12 – 14
12 [20] Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,
13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.
14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.

Jakob 1 : 19 – 20
19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.
20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.

Efeserne 4 : 32
32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Jakob 4 : 11 – 12
11 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.
12 Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

Lukas 6 : 31
31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

Ordspråkene 26 : 12
12 Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham.

Efeserne 4 : 26
26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.

Galaterne 6 : 7 – 8
7 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.
8 [30] Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden.

Romerne 2 : 6 – 8
6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:
7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.
8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.

Jesaja 5 : 21
21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Filipperne 3 : 18 – 19
18 For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors.
19 Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske.

Filipperne 2 : 2 – 8
2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.
3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.
4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
6 [7] Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, [8]
7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Romerne 6 : 23
23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Romerne 15 : 1 – 2
1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv.
2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Kolosserne 1 : 24
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken.

Efeserne 2 : 10
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Markus 11 : 1 – 360

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit!
3 Og om noen spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.’»
4 De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den.
5 Noen av dem som sto der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?»
6 De svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de gå.
7 Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.
8 Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring.
9 Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
10 Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!»
11 Han dro inn i Jerusalem og gikk opp på tempelplassen. Etter å ha sett seg omkring overalt, gikk han ut til Betania igjen sammen med de tolv, for det var alt blitt sent på dagen.
12 Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten.
13 Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener.
14 Da sa han til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det.
15 [89] Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,
16 [90] og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen.
17 Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.»
18 Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.
19 Om kvelden dro Jesus og disiplene ut av byen.
20 Da de tidlig om morgenen gikk forbi fikentreet, så de at det var visnet fra roten av.
21 Peter husket Jesu ord og sa: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.»
22 Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!
23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik.
24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres — tro at dere har fått det, og dere skal få det.
25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.
26 [91] {{ Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.}}»
27 Igjen kom de inn i Jerusalem. Mens han gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham
28 og sa: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?»
29 Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.
30 Johannes-dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!»
31 De drøftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’
32 Eller skal vi svare: ‘Fra mennesker’?» Men de fryktet folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
33 Så svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.»