illuminati-konspirasjonen

Dette er bibelversene som snakker om illuminati-konspirasjonen

Jesaja 8 : 12 – 13
12 Dere skal ikke si «sammensvergelse» om alt som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.
13 HERREN over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for.

Johannes’ åpenbaring 13 : 1 – 18
1 Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud.
2 Dyret jeg så, lignet en leopard, men hadde føtter som en bjørn og gap som en løve. Dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt.
3 Ett av dyrets hoder så ut som om det hadde fått banesår, men det dødelige såret var blitt leget. All verden undret seg over dyret og fulgte det.
4 [38] De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret makt, og de tilba dyret og sa: «Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?»
5 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder.
6 Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen.
7 Det fikk også lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og det fikk makt over alle stammer og folk, tungemål og nasjoner.
8 Og alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, hver den som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som ble slaktet.
9 Den som har ører, hør!
10 Den som skal i fangenskap, må gå i fangenskap. Den som skal drepes med sverd, må dø for sverd. Her gjelder det at de hellige har utholdenhet og tro.
11 Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
12 All den makt det første dyret har, bruker det andre dyret i tjeneste for det første. Det får jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret — det som hadde fått banesåret sitt leget.
13 Det gjør store tegn, det lar til og med ild fra himmelen fare ned på jorden, midt for øynene på folk.
14 Det forfører dem som bor på jorden, med tegnene det får gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage et bilde til ære for dyret — det som var såret med sverd, men livnet til igjen.
15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det kunne tale, og til å få drept alle som ikke tilba dyrets bilde.
16 Det tvinger alle — små og store, rike og fattige, frie og slaver — til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen.
17 Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.
18 Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet er 666.

Judas 1 : 4
4 For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.

Daniel 7 : 24
24 De ti hornene betyr at det skal stå fram ti konger fra dette riket. Og etter dem skal det stå fram enda en konge, som er forskjellig fra de andre. Han skal tvinge under seg tre konger.

Johannes’ åpenbaring 14 : 1 – 20
1 Og jeg så, og se! — Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen.
2 Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine.
3 Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.
4 [39] Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor han så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.
5 I deres munn ble det ikke funnet løgn, de er uten feil.
6 Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.
7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»
8 [40] En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.»
9 En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden,
10 skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet.
11 Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet — verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.»
12 Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.
13 Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»
14 Og jeg så, og se! — en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.
15 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Løft din sigd og høst inn! For tiden er kommet for å høste, og jordens grøde er fullmoden.»
16 Han som satt på skyen, lot da sigden gå over jorden, og jorden ble høstet.
17 Det kom nå enda en engel ut fra tempelet i himmelen, også han med en skarp sigd.
18 Så kom det en annen engel fra alteret. Han hadde makt over ilden, og han ropte med høy røst til engelen med den skarpe sigden: «Send ut din skarpe sigd og høst inn drueklasene på jordens vinmark! For nå er druene modne.»
19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene på jordens vinmark og kastet dem i Guds vredes store vinpresse.
20 [41] Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og blodet fløt fra vinpressen så det sto opp til bisselet på hestene hele 1600 stadier borte.

Daniel 11 : 37
37 [37] Sine fedres guder bryr han seg ikke om, heller ikke guden som kvinnene elsker, eller noen annen gud. For han gjør seg selv større enn dem alle.

Daniel 9 : 24 – 27
24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, til å bringe ondskapen til ende, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden og føre fram en evig rettferd, til å stadfeste det profetene så og salve det aller helligste.
25 [27] Du skal vite og forstå: Fra ordet gikk ut om at Jerusalem skal gjenreises og bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker, og i sekstito uker skal byen stå gjenreist og gjenoppbygd, med gater og vollgraver. Men det skal være en tid full av trengsler.
26 Etter de sekstito ukene skal den salvede ryddes av veien og bli borte. Byen og helligdommen skal legges øde av hæren til en fyrste som kommer. Han skal ende sine dager i en flom. Ødeleggelsen som er fastsatt, skal vare til krigen er slutt.
27 I én uke skal han stadfeste en pakt med de mange, etter en halv uke gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På motbydelighetens vinger kommer han som ødelegger, helt til utslettelsen som er fastsatt, strømmer ned over ødeleggeren selv.»

Johannes 3 : 16 – 17
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Jesaja 1 : 1 – 31
1 [1] Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
2 Hør, dere himler og lytt, du jord, for HERREN taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.
4 Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt HERREN, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
5 Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt.
6 Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.
7 Landet deres ligger øde, byene er brent ned, fremmede eter opp jorden rett for øynene på dere. Det er øde som når fremmede har ødelagt.
8 Bare datter Sion er igjen som en løvhytte i en vingård, som et vaktskjul på en agurkmark, som en beleiret by.
9 Hadde ikke HERREN over hærskarene latt noen få av oss leve, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
10 [2] Hør HERRENS ord, dere Sodoma-høvdinger! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier HERREN. Jeg er mett på brennoffer av værer og på fett av gjøkalver. Blod av okser og bukker og lam har jeg ikke lyst på.
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem krever da slikt av dere? Dere tråkker ned forgårdene mine.
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider — jeg tåler ikke falskhet og fest.
14 [3] Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære.
15 Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16 Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt,
17 lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet.
20 Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. For HERRENS munn har talt.
21 Å, at den trofaste byen skulle bli en hore! Den var full av rett, rettferd bodde der, men nå — mordere!
22 Sølvet ditt er blitt slagg, vinen blandet med vann.
23 Stormennene dine er opprørere, allierte med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse og fører ikke enkers sak.
24 [4] Derfor sier Herren, hærskarenes HERRE, Israels Mektige: Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine og hevne meg på fiendene!
25 [5] Jeg vil løfte hånden mot deg, rense slagget ditt med lut og skille ut alt bly.
26 Jeg vil igjen gi deg dommere som i gamle dager og rådgivere som i begynnelsen. Siden skal du kalles Den rettferdige og trofaste byen.
27 Ved rett skal Sion løses ut, ved rettferd de som vender om.
28 Men svikere og syndere skal knuses, de som forlater HERREN, skal gå til grunne.
29 [6] Dere får skam av eikene som dere var så glade i, og vanære av hagene dere likte så godt.
30 Dere skal bli som en eik med visne blad, som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til halm og verket hans til en gnist, sammen skal de brenne uten at noen slukker.

Ordspråkene 22 : 24 – 25
24 Vær ikke venn med den hissige, slå ikke lag med den bråsinte,
25 så du ikke lærer deg hans veier og setter en snare for ditt liv.

Johannes’ åpenbaring 1 : 1 – 20
1 [1] Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.
2 Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.
3 Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.
4 [2] Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,
5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod
6 [3] og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far — ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
7 Se, han kommer med skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle folkeslag på jorden skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, amen!
8 [4] Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.
9 [5] Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus.
10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun.
11 [6] Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull,
13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild,
15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.
16 [7] I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste
18 [8] og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19 Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter.
20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Salmene 109 : 1 – 31
1 Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus!
2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen,
3 omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn.
4 Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg.
5 De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet.
6 Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side!
7 La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd!
8 La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag!
9 La hans barn bli farløse, hans kone bli enke!
10 La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem.
11 La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre frukten av hans strev.
12 La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn.
13 La etterkommerne hans bli utryddet og navnene strøket i neste slektsledd.
14 Måtte HERREN minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut.
15 Måtte HERREN alltid ha dem for øye og utrydde minnet om dem på jorden.
16 For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for å drepe dem.
17 Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham!
18 Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje.
19 La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer!
20 La dette være HERRENS lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg.
21 Du, GUD Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg!
22 For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret.
23 Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe.
24 Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen.
25 Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg.
26 Hjelp meg, HERRE, min Gud, frels meg i din miskunn
27 så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, HERRE.
28 De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg.
29 La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe!
30 Jeg vil prise HERREN med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham.
31 For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer.

Johannes’ åpenbaring 2 : 15
15 Så har du også noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære.

Jakob 4 : 4
4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!