hva som skjer etter døden

Dette er bibelversene som snakker om hva som skjer etter døden

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Romerne 6 : 23
23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Hosea 13 : 14
14 [49] Skal jeg fri dem fra dødsrikets makt, løse dem ut fra døden? Død, hvor er din pest? Dødsrike, hvor er din sott? Medlidenhet er skjult for mine øyne.

Johannes’ åpenbaring 21 : 8
8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

Johannes 11 : 11 – 14
11 Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.»
12 Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.»
13 Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han hadde talt om vanlig søvn.
14 Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død.

Forkynneren 9 : 5
5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt.

Matteus 25 : 46
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Matteus 25 : 41
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.

1. Mosebok 19 : 1 – 38
1 De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde ansiktet til jorden
2 og sa: «Hør, mine herrer! Ta inn i huset til deres tjener for natten. Der kan dere vaske føttene, og i morgen kan dere stå tidlig opp og dra videre.» De svarte: «Nei, vi overnatter ute på torget.»
3 Men han ba dem så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.
4 Men før de hadde lagt seg, kom alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, fra alle kanter av byen og omringet huset.
5 [79] De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss! Vi vil ha vår vilje med dem!»
6 Da gikk Lot ut til dem i døråpningen, stengte døren etter seg
7 og sa: «Brødre, gjør ikke en slik ugjerning!
8 Hør nå! Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de har funnet ly under mitt tak.»
9 Men de ropte: «Flytt deg!» Og de sa: «Her kommer det en innflytter for å bo hos oss, og så vil han gjøre seg til dommer! Nå skal vi gjøre verre ugjerninger mot deg enn mot dem.» De trengte seg voldsomt inn på mannen Lot og holdt på å slå inn døren.
10 Da strakte de to mennene ut hånden, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11 Mennene som var utenfor huset, både små og store, slo de med blindhet. De strevde forgjeves for å finne døren.
12 Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra.
13 For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for HERRENS ansikt er blitt så stort at HERREN har sendt oss for å ødelegge byen.»
14 Da gikk Lot ut og snakket med svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: «Skynd dere bort fra dette stedet! For nå vil HERREN ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde at han holdt dem for narr.
15 Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Dra av sted! Ta med deg din kone og de to døtrene dine som er her, så du ikke blir revet bort når byen straffes!»
16 Men da han nølte, tok mennene ham og hans kone og de to døtrene i hånden, for HERREN hadde omsorg for ham. De førte ham bort og brakte ham i sikkerhet utenfor byen.
17 Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjells så du ikke blir revet bort.»
18 Men Lot svarte dem: «Å nei, herre!
19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne. Du har vist stor godhet mot meg og berget livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjells. For da kunne ulykken ramme meg, så jeg døde.
20 Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit, og den er så liten. La meg få rømme dit, så jeg kan berge livet! Byen er jo så liten.»
21 Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil også når det gjelder dette. Den byen du nevner, skal jeg ikke ødelegge.
22 [80] Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» — Derfor heter byen Soar.
23 Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.
24 Da lot HERREN svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra — ned fra HERREN, fra himmelen.
25 Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken.
26 Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27 Tidlig neste morgen skyndte Abraham seg til det stedet hvor han hadde stått for HERRENS ansikt.
28 Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at det steg røyk opp fra landet, som røyken fra en smelteovn.
29 Den gangen Gud ødela byene på sletten, husket han på Abraham. Gud hentet Lot rett ut av ødeleggelsene som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.
30 Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellandet sammen med de to døtrene sine, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
31 Den eldste datteren sa til den yngste: «Faren vår er gammel, og det finnes ikke en mann her i landet som kan gå inn til oss på vanlig måte.
32 Kom, la oss skjenke vin til far og ligge med ham, så vi kan holde liv i fars ætt!»
33 Og de skjenket vin til faren sin samme natt, og den eldste gikk inn og lå med faren sin. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
34 Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør nå, i natt lå jeg med far. La oss skjenke vin til ham i natt også. Så går du inn og ligger med ham, så vi kan holde liv i ætten etter faren vår.»
35 Også den natten skjenket de vin til faren, og den yngste sto opp og lå med ham. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
36 Nå skulle begge døtrene til Lot ha barn med faren sin.
37 [81] Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som finnes den dag i dag.
38 [82] Også den yngste fødte en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som finnes den dag i dag.

2. Mosebok 20 : 1 – 26
1 Gud talte alle disse ordene:
2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.
5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,
6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
7 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn, for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
8 [38] Husk sabbatsdagen og hold den hellig.
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
10 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine.
11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.
12 Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet HERREN din Gud gir deg.
13 Du skal ikke slå i hjel.
14 Du skal ikke bryte ekteskapet.
15 Du skal ikke stjele.
16 Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.
18 Hele folket var vitne til tordenbrakene og lynglimtene, lyden av bukkehorn og røyken fra fjellet. Folket så det og skalv og ble stående langt borte.
19 De sa til Moses: «Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da kommer vi til å dø.»
20 Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Gud er kommet for å sette dere på prøve, og for at dere skal frykte ham så dere ikke synder.»
21 Så ble folket stående langt borte, mens Moses nærmet seg den tette skodden hvor Gud var.
22 HERREN sa til Moses: Dette skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
23 Dere skal ikke lage dere noen gud ved siden av meg. Guder av sølv eller gull skal dere ikke lage dere.
24 [39] Et alter av jord skal du lage for meg. På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg.
25 Men om du lager et steinalter for meg, skal du ikke bygge det av tilhugget stein. For bruker du meisel på steinene, vanhelliger du dem.
26 Du skal ikke gå opp til mitt alter på trapper, for at din nakenhet ikke skal blottes foran det.

Hebreerne 9 : 27
27 Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen,