holde det onde unna

Dette er bibelversene som snakker om holde det onde unna

Salmene 37 : 1 – 40
1 [54] Av David. Alef א Bli ikke sint på voldsmenn, misunn ikke dem som gjør urett!
2 Som gresset visner de fort, som grønne vekster tørker de inn. Bet ב
3 Stol på HERREN og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap!
4 Ha din lyst og glede i HERREN, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Gimel ג
5 Legg din vei i HERRENS hånd! Stol på ham, så griper han inn.
6 Han lar din rettferd stige opp som lyset, din rett som høylys dag. Dalet ד
7 Vær stille for HERREN og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei, den som setter i verk onde planer! He ה
8 Gi slipp på vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fører til det onde.
9 For voldsmenn skal utryddes, men de som venter på HERREN, skal arve landet. Waw ו
10 [55] Om en liten stund er den lovløse borte. Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
11 Men de hjelpeløse skal arve landet og glede seg over varig fred. Zajin ז
12 Den urettferdige legger onde planer mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.
13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag skal komme. Het ח
14 De lovløse drar sverdet og spenner buen. De vil felle den hjelpeløse og fattige, slakte ned den som går på rett vei.
15 Sverdet skal ramme deres eget hjerte, buene skal brytes i stykker. Tet ט
16 Det lille den rettferdige har, er bedre enn de urettferdiges store rikdom.
17 For de urettferdiges armer skal brytes, men HERREN holder de rettferdige oppe. Jod י
18 HERREN kjenner de helhjertedes dager, deres arv skal vare til evig tid.
19 De blir ikke til skamme i onde tider, når det er hungersnød, får de spise seg mette. Kaf כ
20 Men de lovløse går til grunne. HERRENS fiender forsvinner som blomsterprakten på marken, de blir borte som røyk. Lamed ל
21 Den urettferdige låner og betaler ikke, den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
22 De HERREN velsigner, skal arve landet, de han forbanner, skal ryddes ut. Mem מ
23 HERREN gjør mannens steg faste og gleder seg over hans vei.
24 Om han faller, går han ikke over ende, for HERREN holder hans hånd. Nun נ
25 Ung har jeg vært, nå er jeg gammel, aldri har jeg sett en rettferdig forlatt eller hans barn be om brød.
26 Han er alltid barmhjertig og låner ut, hans barn blir en velsignelse. Samek ס
27 Vend deg bort fra det onde og gjør det gode, så skal du bo trygt for alltid.
28 For HERREN elsker det som er rett, sine trofaste vil han ikke forlate. Ajin ע De blir bevart til evig tid, men barn av urettferdige blir utryddet.
29 De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det. Pe פ
30 I den rettferdiges munn er visdom, hans tunge taler rett.
31 Guds lov er i hans hjerte. Hans fot skal aldri vakle. Tsade צ
32 Den urettferdige vokter på den rettferdige og prøver å ta hans liv.
33 HERREN overgir ham ikke i den urettferdiges hånd og dømmer ham ikke skyldig i retten. Qof ק
34 Vent på HERREN og hold deg til hans vei! Han løfter deg opp så du arver landet. Du får se at de lovløse blir utryddet. Resj ר
35 Jeg så en lovløs voldsmann. Han brisket seg som en frodig seder.
36 Siden kom jeg forbi, da var han borte! Jeg lette, han var ikke å finne. Sjin ש
37 Legg merke til den som er helhjertet. Se på den som er oppriktig! Det er fremtid for den som skaper fred.
38 Men lovbrytere går alle til grunne, de lovløse får sin fremtid hugget av. Taw ת
39 De rettferdige får sin hjelp fra HERREN, han er deres vern i trengselens tider.
40 HERREN hjelper dem og berger dem. Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem, for de søker tilflukt hos ham.

Matteus 6 : 13
13 [31] Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. {{For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.}}

Matteus 6 : 9 – 13
9 [30] Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
13 [31] Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. {{For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.}}

Jeremia 33 : 3
3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.

Salmene 121 : 7
7 HERREN skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv.

Matteus 11 : 28
28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Matteus 18 : 20
20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Salmene 91 : 1 – 16
1 Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,
2 han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde.
4 Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,
6 for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.
8 Du skal bare følge det med øynene og se at de skyldige får sin lønn.
9 «Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig.
10 Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt.
11 For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.
13 Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.
14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

Jesaja 58 : 9
9 Da skal du kalle, og HERREN skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» Om du tar bort hvert åk hos deg, ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,

Filipperne 3 : 14
14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Lukas 10 : 19
19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.

1. Peter 5 : 7
7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Romerne 11 : 19 – 22
19 Kanskje du vil si: «Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.»
20 Ja vel, men det var deres vantro som gjorde at de ble brukket av, og det er din tro som gjør at du blir stående. Vær ikke overmodig, men frykt Gud!
21 Sparte han ikke de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
22 Så ser du at Gud er både god og streng — streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av.

Salmene 69 : 30 – 31
30 Men jeg er hjelpeløs, jeg lider, Gud, hjelp meg og vern meg!
31 Jeg vil prise Guds navn med sang og hylle ham med lovsang.

Hebreerne 11 : 1 – 40
1 [21] Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.
2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.
5 I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.
11 I tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, enda hun var ufruktbar og for gammel til å få barn. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast.
12 Fra én mann, som var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand.
13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden.
14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.
15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake.
16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
17 I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde fått løftene
18 og dette var blitt sagt til ham: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.
19 Han regnet med at Gud har makt også til å vekke opp døde. Derfor fikk han sønnen tilbake — i dette ligger et forbilde.
20 I tro var det Isak velsignet Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
21 [22] I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef. Og bøyd over toppen av staven sin lovpriste han og tilba.
22 I tro talte Josef da han lå på det siste, om israelittenes utgang fra Egypt, og han ga påbud om hva de skulle gjøre med knoklene hans.
23 I tro gjemte foreldrene til Moses gutten i tre måneder da han var født. For de så at det var et vakkert barn, og lot seg ikke skremme av kongens ordre.
24 I tro nektet Moses, da han ble stor, å kalles sønn av faraos datter.
25 Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.
27 I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for det var som om han så den usynlige.
28 I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte hos israelittene.
29 [23] I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det samme, druknet de.
30 Ved tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager.
31 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet.
32 [24] Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.
33 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver,
34 slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.
35 Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse.
36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel.
37 Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet.
38 Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet.
40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

2. Korinter 5 : 9 – 10
9 Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.
10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.

Jakob 4 : 2
2 Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere lever i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.

Jakob 5 : 16
16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

Markus 12 : 1 – 44
1 Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen.
3 Men de grep ham, skamslo ham og sendte ham tomhendt bort.
4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og hånte.
5 Da sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til sist sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’
7 Men vinbøndene sa til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’
8 Dermed grep de ham, slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vinbøndene og overlate vingården til andre.
10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.
11 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.»
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk sin vei.
13 [92] Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord.
14 De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?»
15 [93] Men Jesus gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar og la meg få se den!»
16 De ga ham en, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de.
17 Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.
18 Det kom noen saddukeere til ham, de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål:
19 «Mester!» sa de, «Moses har gitt oss denne forskriften: Om en mann har en bror som dør og etterlater seg kone, men ingen barn, da skal han gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe.
20 Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn.
21 Den nest eldste giftet seg da med henne, men også han døde barnløs, og på samme vis gikk det med den tredje.
22 Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av dem alle døde kvinnen.
23 Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem av dem skal da ha henne som kone? Alle sju har jo vært gift med henne.»
24 Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt?
25 For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen.
26 Men at de døde står opp — har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.’
27 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»
28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?»
29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’
31 Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.»
32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han.
33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.»
34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.
35 Mens Jesus underviste på tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 David selv har jo sagt ved Den hellige ånd: ‘Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.’
37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?» Den store folkemengden lyttet gjerne til ham,
38 og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget,
39 sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper.
40 [94] De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»
41 [95] Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye.
42 [96] Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre.
43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten.
44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»