holde det onde unna

Dette er bibelversene som snakker om holde det onde unna

Salmene 37 : 1 – 40
1 [54] Av David. Alef Ś Bli ikke sint pĂ„ voldsmenn, misunn ikke dem som gjĂžr urett!
2 Som gresset visner de fort, som grĂžnne vekster tĂžrker de inn. Bet Ś‘
3 Stol pÄ HERREN og gjÞr det gode. Bo i landet og ta vare pÄ troskap!
4 Ha din lyst og glede i HERREN, sĂ„ gir han deg alt ditt hjerte ber om! Gimel Ś’
5 Legg din vei i HERRENS hÄnd! Stol pÄ ham, sÄ griper han inn.
6 Han lar din rettferd stige opp som lyset, din rett som hĂžylys dag. Dalet Ś“
7 VĂŠr stille for HERREN og vent pĂ„ ham! Bli ikke sint pĂ„ den som lykkes med sin vei, den som setter i verk onde planer! He Ś”
8 Gi slipp pÄ vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fÞrer til det onde.
9 For voldsmenn skal utryddes, men de som venter pĂ„ HERREN, skal arve landet. Waw Ś•
10 [55] Om en liten stund er den lovlĂžse borte. Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
11 Men de hjelpelĂžse skal arve landet og glede seg over varig fred. Zajin Ś–
12 Den urettferdige legger onde planer mot den rettferdige og skjĂŠrer tenner mot ham.
13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag skal komme. Het Ś—
14 De lovlÞse drar sverdet og spenner buen. De vil felle den hjelpelÞse og fattige, slakte ned den som gÄr pÄ rett vei.
15 Sverdet skal ramme deres eget hjerte, buene skal brytes i stykker. Tet Ś˜
16 Det lille den rettferdige har, er bedre enn de urettferdiges store rikdom.
17 For de urettferdiges armer skal brytes, men HERREN holder de rettferdige oppe. Jod Ś™
18 HERREN kjenner de helhjertedes dager, deres arv skal vare til evig tid.
19 De blir ikke til skamme i onde tider, nĂ„r det er hungersnĂžd, fĂ„r de spise seg mette. Kaf Ś›
20 Men de lovlĂžse gĂ„r til grunne. HERRENS fiender forsvinner som blomsterprakten pĂ„ marken, de blir borte som rĂžyk. Lamed Śœ
21 Den urettferdige lÄner og betaler ikke, den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
22 De HERREN velsigner, skal arve landet, de han forbanner, skal ryddes ut. Mem Śž
23 HERREN gjĂžr mannens steg faste og gleder seg over hans vei.
24 Om han faller, gĂ„r han ikke over ende, for HERREN holder hans hĂ„nd. Nun Ś 
25 Ung har jeg vÊrt, nÄ er jeg gammel, aldri har jeg sett en rettferdig forlatt eller hans barn be om brÞd.
26 Han er alltid barmhjertig og lĂ„ner ut, hans barn blir en velsignelse. Samek ŚĄ
27 Vend deg bort fra det onde og gjÞr det gode, sÄ skal du bo trygt for alltid.
28 For HERREN elsker det som er rett, sine trofaste vil han ikke forlate. Ajin Śą De blir bevart til evig tid, men barn av urettferdige blir utryddet.
29 De rettferdige skal arve landet og alltid fĂ„ bo i det. Pe Ś€
30 I den rettferdiges munn er visdom, hans tunge taler rett.
31 Guds lov er i hans hjerte. Hans fot skal aldri vakle. Tsade ŚŠ
32 Den urettferdige vokter pÄ den rettferdige og prÞver Ä ta hans liv.
33 HERREN overgir ham ikke i den urettferdiges hĂ„nd og dĂžmmer ham ikke skyldig i retten. Qof Ś§
34 Vent pĂ„ HERREN og hold deg til hans vei! Han lĂžfter deg opp sĂ„ du arver landet. Du fĂ„r se at de lovlĂžse blir utryddet. Resj Śš
35 Jeg sÄ en lovlÞs voldsmann. Han brisket seg som en frodig seder.
36 Siden kom jeg forbi, da var han borte! Jeg lette, han var ikke Ă„ finne. Sjin Ś©
37 Legg merke til den som er helhjertet. Se pÄ den som er oppriktig! Det er fremtid for den som skaper fred.
38 Men lovbrytere gĂ„r alle til grunne, de lovlĂžse fĂ„r sin fremtid hugget av. Taw ŚȘ
39 De rettferdige fÄr sin hjelp fra HERREN, han er deres vern i trengselens tider.
40 HERREN hjelper dem og berger dem. Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem, for de sĂžker tilflukt hos ham.

Matteus 6 : 13
13 [31] Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. {{For riket er ditt og makten og ĂŠren i evighet. Amen.}}

Matteus 6 : 9 – 13
9 [30] Slik skal dere da be: VĂ„r Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje pÄ jorden slik som i himmelen.
11 Gi oss i dag vÄrt daglige brÞd,
12 og tilgi oss vÄr skyld, slik ogsÄ vi tilgir vÄre skyldnere.
13 [31] Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. {{For riket er ditt og makten og ĂŠren i evighet. Amen.}}

Jeremia 33 : 3
3 Rop pÄ meg, sÄ vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.

Salmene 121 : 7
7 HERREN skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv.

Matteus 11 : 28
28 Kom til meg, alle dere som strever og bĂŠrer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Matteus 18 : 20
20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Salmene 91 : 1 – 16
1 Den som sitter i skjul hos Den hĂžyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,
2 han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger Ăžde.
4 Under hans vinger kan du sĂžke ly, han dekker deg med sine fjĂŠr. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,
6 for pest som farer fram i mĂžrket, for plage som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din hÞyre hÄnd, blir du ikke rammet.
8 Du skal bare fÞlge det med Þynene og se at de skyldige fÄr sin lÞnn.
9 «Du, HERRE, er min tilflukt.» Den hÞyeste har du gjort til din bolig.
10 Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nĂŠr ditt telt.
11 For han skal gi englene sine befaling om Ä bevare deg pÄ alle dine veier.
12 De skal bÊre deg pÄ hendene sÄ du ikke stÞter foten mot noen stein.
13 Du skal trÄkke pÄ lÞve og slange og trampe pÄ unglÞve og orm.
14 «Jeg berger ham nÄr han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
15 NÄr han kaller pÄ meg, svarer jeg, jeg er med ham i nÞden, jeg frir ham ut og gir ham Êre.
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

Jesaja 58 : 9
9 Da skal du kalle, og HERREN skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» Om du tar bort hvert Äk hos deg, ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,

Filipperne 3 : 14
14 og jager fram mot mÄlet, mot den seiersprisen som Gud fra det hÞye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Lukas 10 : 19
19 Ja, jeg har gitt dere makt til Ä trÄkke pÄ slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.

1. Peter 5 : 7
7 Kast all deres bekymring pÄ ham, for han har omsorg for dere.

Romerne 11 : 19 – 22
19 Kanskje du vil si: «Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.»
20 Ja vel, men det var deres vantro som gjorde at de ble brukket av, og det er din tro som gjÞr at du blir stÄende. VÊr ikke overmodig, men frykt Gud!
21 Sparte han ikke de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
22 SĂ„ ser du at Gud er bĂ„de god og streng — streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast pĂ„ hans godhet. Ellers blir ogsĂ„ du hugget av.

Salmene 69 : 30 – 31
30 Men jeg er hjelpelĂžs, jeg lider, Gud, hjelp meg og vern meg!
31 Jeg vil prise Guds navn med sang og hylle ham med lovsang.

Hebreerne 11 : 1 – 40
1 [21] Troen er et pant pÄ det vi hÄper, et bevis for det vi ikke ser.
2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 I tro forstÄr vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. Og med sin tro taler han ennÄ etter sin dÞd.
5 I tro ble Henok rykket bort uten Ä dÞ. Ingen sÄ ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. FÞr han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig Ä vÊre til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, mÄ tro at han er til, og at han lÞnner dem som sÞker ham.
7 I tro fikk Noah varsel om det som ennÄ ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, sÄ han dro ut til et land som han skulle fÄ i arv. Han dro av sted uten Ä vite hvor han kom.
9 I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme lĂžftet.
10 For han ventet pÄ byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.
11 I tro fikk ogsÄ Sara kraft til Ä grunnlegge en Êtt, enda hun var ufruktbar og for gammel til Ä fÄ barn. For hun stolte pÄ at han som hadde gitt lÞftet, var trofast.
12 Fra én mann, som var uten livskraft, kom det derfor en Êtt sÄ tallrik som stjernene pÄ himmelen og sÄ tallÞs som sanden pÄ havets strand.
13 I denne troen dÞde alle disse uten Ä ha fÄtt det som var lovet. De bare sÄ det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemlÞse pÄ jorden.
14 NĂ„r de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.
15 Hvis de hadde tenkt pÄ det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til Ä vende tilbake.
16 Men nÄ er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
17 I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt pÄ prÞve. Sin eneste sÞnn var han villig til Ä ofre, enda han hadde fÄtt lÞftene
18 og dette var blitt sagt til ham: Gjennom Isak skal du fÄ en Êtt som skal kalles din.
19 Han regnet med at Gud har makt ogsĂ„ til Ă„ vekke opp dĂžde. Derfor fikk han sĂžnnen tilbake — i dette ligger et forbilde.
20 I tro var det Isak velsignet Jakob og Esau med tanke pÄ det som skulle komme.
21 [22] I tro velsignet Jakob, da han skulle dĂž, begge sĂžnnene til Josef. Og bĂžyd over toppen av staven sin lovpriste han og tilba.
22 I tro talte Josef da han lÄ pÄ det siste, om israelittenes utgang fra Egypt, og han ga pÄbud om hva de skulle gjÞre med knoklene hans.
23 I tro gjemte foreldrene til Moses gutten i tre mÄneder da han var fÞdt. For de sÄ at det var et vakkert barn, og lot seg ikke skremme av kongens ordre.
24 I tro nektet Moses, da han ble stor, Ă„ kalles sĂžnn av faraos datter.
25 Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn Ă„ nyte synden en kort tid.
26 Han holdt Kristi vanÊre for en stÞrre rikdom enn skattene i Egypt, for han sÄ fram til lÞnnen.
27 I tro forlot han Egypt uten Ä frykte kongens vrede. Han holdt ut, for det var som om han sÄ den usynlige.
28 I tro holdt han pÄske og strÞk blodet pÄ dÞrkarmene, for at Þdeleggeren ikke skulle rÞre de fÞrstefÞdte hos israelittene.
29 [23] I tro gikk de gjennom RÞdehavet som over tÞrt land. Men da egypterne prÞvde pÄ det samme, druknet de.
30 Ved tro falt Jerikos murer da folket hadde gÄtt omkring dem i sju dager.
31 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra Ă„ omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for Ă„ speide ut landet.
32 [24] Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.
33 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk lÞfter oppfylt, lukket gapet pÄ lÞver,
34 slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hÊrer pÄ flukt.
35 Kvinner fikk tilbake sine dÞde; de hadde stÄtt opp. Noen ble torturert og avslo Ä bli kjÞpt fri, for de ville heller nÄ fram til en bedre oppstandelse.
36 Andre mÄtte tÄle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel.
37 Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre mÄtte gÄ omkring i saueskinn og geiteskinn, nÞdlidende, forfulgt og mishandlet.
38 Verden var dem ikke verdig, og de mÄtte flakke omkring i Þde trakter og pÄ fjell og holde til i grotter og huler.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnÄdde ikke Ä fÄ det som var lovet.
40 Gud sÄ for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nÄ fram til fullendelsen uten oss.

2. Korinter 5 : 9 – 10
9 Derfor setter vi vÄr Êre i Ä vÊre til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.
10 For vi mÄ alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan fÄ lÞnn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.

Jakob 4 : 2
2 Dere begjÊrer, men fÄr ikke. Dere myrder og misunner, men oppnÄr ikke noe. Dere lever i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.

Jakob 5 : 16
16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, sÄ dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bÞnn er virksom og utretter mye.

Markus 12 : 1 – 44
1 SÄ begynte han Ä tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttÄrn. SÄ forpaktet han den bort til noen vinbÞnder og reiste utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bÞndene for Ä fÄ sin del av avlingen.
3 Men de grep ham, skamslo ham og sendte ham tomhendt bort.
4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og hÄnte.
5 Da sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6 NĂ„ hadde han en eneste igjen, sin egen kjĂŠre sĂžnn. Til sist sendte han sĂžnnen til dem, for han tenkte: ‘SĂžnnen min vil de vel ha respekt for.’
7 Men vinbĂžndene sa til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slĂ„ ham i hjel, sĂ„ blir arven vĂ„r.’
8 Dermed grep de ham, slo ham i hjel og kastet ham ut av vingÄrden.
9 Hva skal nÄ vingÄrdens herre gjÞre? Han skal komme og gjÞre ende pÄ vinbÞndene og overlate vingÄrden til andre.
10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjĂžrnestein.
11 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i vÄre Þyne.»
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjÞnte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, sÄ de forlot ham og gikk sin vei.
13 [92] Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord.
14 De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om hva andre synes. For du ser ikke pÄ person eller rang, men lÊrer sant om hva som er Guds vei: Er det tillatt Ä betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det vÊre?»
15 [93] Men Jesus gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg pÄ prÞve? Kom hit med en denar og la meg fÄ se den!»
16 De ga ham en, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de.
17 Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhÞrer keiseren, og Gud det som tilhÞrer Gud!» Og de undret seg over ham.
18 Det kom noen saddukeere til ham, de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spÞrsmÄl:
19 «Mester!» sa de, «Moses har gitt oss denne forskriften: Om en mann har en bror som dÞr og etterlater seg kone, men ingen barn, da skal han gifte seg med enken for Ä holde brorens Êtt oppe.
20 NĂ„ var det sju brĂždre. Den eldste tok seg en kone, men dĂžde uten Ă„ etterlate seg barn.
21 Den nest eldste giftet seg da med henne, men ogsÄ han dÞde barnlÞs, og pÄ samme vis gikk det med den tredje.
22 Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av dem alle dĂžde kvinnen.
23 Men i oppstandelsen, nÄr de stÄr opp, hvem av dem skal da ha henne som kone? Alle sju har jo vÊrt gift med henne.»
24 Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt?
25 For nÄr de dÞde stÄr opp, sÄ verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen.
26 Men at de dĂžde stĂ„r opp — har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.’
27 Han er ikke en Gud for dÞde, men for levende. Dere er helt pÄ villspor.»
28 En av de skriftlÊrde, som hadde hÞrt pÄ dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det fÞrste av alle?»
29 Jesus svarte: «Det fĂžrste budet er dette: ‘HĂžr, Israel! Herren vĂ„r Gud, Herren er Ă©n.
30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’
31 Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er stĂžrre enn disse.»
32 Den skriftlÊrde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han.
33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og Ă„ elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.»
34 Da Jesus hÞrte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlÊrde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen vÄget Ä spÞrre ham mer.
35 Mens Jesus underviste pÄ tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlÊrde si at Messias er Davids sÞnn?
36 David selv har jo sagt ved Den hellige Ă„nd: ‘Herren sa til min herre: Sett deg ved min hĂžyre hĂ„nd til jeg fĂ„r lagt dine fiender under dine fĂžtter.’
37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da vÊre Davids sÞnn?» Den store folkemengden lyttet gjerne til ham,
38 og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlÊrde! De vil gjerne gÄ omkring i lange kapper, motta ÊrbÞdige hilsener pÄ torget,
39 sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper.
40 [94] De eter enker ut av huset og holder lange bÞnner for syns skyld. Men de skal fÄ desto hardere dom.»
41 [95] Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han sÄ pÄ hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye.
42 [96] Men det kom ogsÄ en fattig enke og la i to smÄmynter, verdt noen fÄ Þre.
43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten.
44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde Ä leve av.»

Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *