hjemkomst

Dette er bibelversene som snakker om hjemkomst

1. Mosebok 28 : 15
15 Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.»

Markus 5 : 19
19 Men Jesus ga ham ikke lov til det. Han sa: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.»

Jeremia 29 : 11 – 12
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere.

2. Korinter 5 : 1 – 21
1 [19] For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.
2 [20] Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig.
3 [21] For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne.
4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.
5 Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7 For vi vandrer i tro, uten å se.
8 Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.
9 Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.
10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.
11 Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men vårt liv ligger åpent for Gud, og jeg håper at det også ligger åpent for dere, så dere kan kjenne oss.
12 Vi vil ikke enda en gang anbefale oss selv for dere, men vi vil gi dere anledning til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som skryter av det de er i det ytre og ikke i hjertet.
13 Har vi vært i ekstase, var det for Gud. Er vi ved sans og samling, er det for dere.
14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde.
15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.
16 Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik.
17 Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.
19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
21 [22] Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

Kolosserne 3 : 15
15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige!

Johannes 14 : 2
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?

Kolosserne 3 : 14
14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.

Lukas 15 : 11 – 32
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner.
12 [131] Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem.
13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.
16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.
19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’
20 [132] Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 [133] Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’
22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.
23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest.
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans.
26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.
27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’
31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Jeremia 31 : 7 – 10
7 Så sier HERREN: Bryt ut i jubel og glede for Jakob, rop høyt for det fremste av folkeslag! La lovsangen lyde, og si: «HERRE, frels ditt folk, Israels rest!»
8 Se, jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, gravide og fødende kvinner; de vender tilbake i store flokker.
9 De kommer med gråt, jeg leder dem med trøst. Jeg fører dem til rennende bekker, på jevn vei der de ikke snubler. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte sønn.
10 Hør HERRENS ord, dere folkeslag! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle og vokte det slik en gjeter vokter sin flokk.

Hebreerne 12 : 1 – 25
1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,
2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod.
5 [25] Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser.
6 For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.
7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!
8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet?
10 For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær!
13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.
14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
15 Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.
16 Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.
17 Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.
18 Dere er ikke kommet til et fjell dere kan ta og føle på, ikke til flammende ild, skyer, mørke og storm,
19 ikke til gjallende horn og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om å bli spart for å høre mer.
20 For de kunne ikke tåle den befalingen som ble gitt: Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.
21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.»
22 [26] Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring,
23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Johannes’ åpenbaring 7 : 9 – 12
9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
10 Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.
11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud
12 og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.

Johannes 14 : 27
27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Jakob 1 : 1 – 27
1 [1] Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.
2 [2] Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
9 En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt,
10 og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå.
11 Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.
12 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.
13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.
15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
16 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!
17 [3] All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.
18 [4] Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.
19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.
20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
21 Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres.
22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.
24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.
27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.

Johannes 3 : 1 – 36
1 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer.
2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»
3 [18] Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»
5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.
6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.
7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’
8 [19] Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus.
10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
13 [20] Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, {{som er i himmelen}}.
14 [21] Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde.
20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
22 Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte.
23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt.
24 Dette var før Johannes ble kastet i fengsel.
25 Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen.
26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.»
27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen.
28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.
29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt.
30 Han skal vokse, jeg skal avta.
31 Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.
32 Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn.
33 Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant.
34 Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.
35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd.
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»