hjelp

Dette er bibelversene som snakker om hjelp

2. Mosebok 14 : 14
14 HERREN skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Hebreerne 10 : 35
35 Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.

Ordspråkene 3 : 5 – 6
5 Stol på HERREN av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!
6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.

Jesaja 41 : 10
10 Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Salmene 121 : 1 – 8
1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra HERREN, himmelens og jordens skaper.
3 Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde!
4 Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 HERREN er din vokter, HERREN er din skygge ved din høyre hånd.
6 [164] Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
7 HERREN skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv.
8 HERREN skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Johannes 14 : 14
14 Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

2. Krønikebok 14 : 11
11 Da ropte Asa til HERREN sin Gud og sa: «HERRE, bare du kan hjelpe i kampen mellom den som er sterk og den som er svak. Hjelp oss, HERRE, vår Gud! For vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne veldige styrken. HERRE, du er vår Gud. Ingen mennesker kan stå seg mot deg!»

1. Johannes 4 : 18
18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.

Salmene 118 : 7
7 HERREN er med meg, han hjelper meg, jeg kan se på dem som hater meg.

Salmene 54 : 4
4 Gud, hør min bønn, vend øret til mine ord!

Salmene 37 : 5
5 Legg din vei i HERRENS hånd! Stol på ham, så griper han inn.

Johannes 14 : 16
16 [73] Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid:

Johannes 15 : 26 – 27
26 [74] Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg.
27 Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.

Salmene 72 : 12
12 Han berger en fattig som roper, en stakkar som ingen hjelper.

Job 29 : 11 – 13
11 Når de fikk høre om meg, priste de meg lykkelig. Hver den som så meg, talte lovord.
12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Den forkomne velsignet meg, jeg fikk enkens hjerte til å juble.

1. Samuelsbok 1 : 1 – 28
1 [1] I Ramatajim-Sufim i Efraim-fjellene bodde en mann som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf fra Efraims stamme.
2 Elkana hadde to koner. Den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna var barnløs.
3 [2] År etter år dro denne mannen opp fra hjembyen sin til Sjilo for å tilbe og ofre til HERREN over hærskarene. Der var de to sønnene til Eli, Hofni og Pinhas, prester for HERREN.
4 Når Elkana holdt offermåltid, ga han sin kone Peninna og alle sønnene og døtrene hennes hvert sitt stykke av offerkjøttet,
5 men Hanna ga han dobbelt så mye. For det var Hanna han elsket, enda HERREN hadde lukket hennes morsliv.
6 Men medhustruen, som var imot henne, terget henne stadig og ville gjøre henne motløs fordi HERREN hadde lukket hennes morsliv.
7 Slik gikk det år etter år. Hver gang Hanna dro opp til HERRENS hus, terget Peninna henne. Da gråt hun og ville ikke spise.
8 Men Elkana, mannen hennes, sa til henne: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så fullt av sorg? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?»
9 [3] En gang de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og trådte fram for Herrens ansikt. Ved dørstolpen til HERRENS tempel satt presten Eli på stolen sin.
10 I sin hjertesorg ba hun til HERREN og gråt sårt.
11 [4] Hun ga et løfte og sa: «HERRE over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til HERREN for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode.»
12 Slik ba Hanna lenge for HERRENS ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øynene.
13 For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full,
14 og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!»
15 «Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for HERRENS ansikt.
16 Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For hele tiden talte jeg ut av min store sorg og smerte.»
17 Da sa Eli: «Gå i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.»
18 Hanna svarte: «Måtte du se med velvilje på din tjenestekvinne!» Så gikk hun sin vei, spiste og var ikke lenger så sorgfull.
19 Neste morgen sto de tidlig opp og tilba HERREN. Så ga de seg på hjemvei og kom til Rama. Og da Elkana igjen var sammen med sin kone Hanna, husket HERREN på henne.
20 [5] Før året var omme, ble hun med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel; «for jeg har bedt HERREN om ham», sa hun.
21 Elkana dro opp igjen med hele sitt hus for å bære fram det årlige slaktofferet og løfteofferet for HERREN,
22 [6] men Hanna ble ikke med. Hun sa til mannen sin: «Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for HERREN og siden være der all sin tid.»
23 «Gjør som du synes best», svarte mannen hennes, Elkana. «Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte HERREN oppfylle sitt ord!» Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til han var avvent.
24 [7] Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med opp til HERRENS hus i Sjilo. Hun hadde med seg en treårsgammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin. Gutten {{var med dem, og de brakte ham fram for HERREN. Og hans far slaktet slaktofferet, slik han gjorde hvert år for HERREN.
25 Han førte fram}} gutten og slaktet oksen, og Hanna, hans mor, førte ham fram for Eli.
26 «Tro meg, herre!» sa hun. «Så sant du lever, herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg og ba til HERREN.
27 Denne gutten var det jeg ba om, og HERREN har gitt meg det jeg ba ham om.
28 Nå gir jeg ham tilbake til HERREN for hele hans levetid. Han skal tilhøre HERREN.» Så bøyde de seg og tilba HERREN der.

Salmene 34 : 6
6 Vend blikket mot ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! Zajin ז

Salmene 30 : 10
10 «Hva tjener det til at blodet renner, at jeg går i graven? Kan vel støvet prise deg? Kan det forkynne din troskap?

Salmene 27 : 9
9 Skjul ikke ansiktet for meg! Vis ikke din tjener bort i vrede, du som har vært min hjelp. Gud, min frelser, forkast meg ikke og forlat meg ikke.