hindringer

Dette er bibelversene som snakker om hindringer

Romerne 8 : 28
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Romerne 16 : 17
17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!

2. Korinter 6 : 3
3 [23] Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet.

2. Korinter 12 : 8 – 10
8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,
9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
10 [39] Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Salmene 119 : 1 – 176
1 Alef א [1] [159] Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov.
2 Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.
3 De gjør ikke urett, men går på hans veier.
4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!
6 Da blir jeg ikke til skamme når jeg har alle dine bud for øye.
7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover.
8 Jeg vil holde dine forskrifter, du må ikke svikte meg! Bet ב
9 Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord.
10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.
12 Velsignet er du, HERRE! Lær meg dine forskrifter!
13 Leppene mine regner opp alle lovene fra din munn.
14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.
15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier.
16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord. Gimel ג
17 Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve og ta vare på dine ord.
18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!
19 Jeg er en fremmed på jorden, skjul ikke budene dine for meg!
20 Lengsel etter dine lover fortærer meg dag og natt.
21 Du refser de frekke og forbannede, som forviller seg bort fra dine bud.
22 Ta spott og forakt bort fra meg, for jeg tar vare på dine lovbud.
23 Selv når stormenn sitter og snakker om meg, grunner din tjener på dine forskrifter.
24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. Dalet ד
25 Jeg ligger presset mot støvet. Gi meg liv slik du har sagt!
26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27 La meg forstå den veien dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under.
28 Min sjel gråter av sorg. Reis meg opp slik du har sagt!
29 Hold løgnens vei borte fra meg, gi meg i nåde din lov!
30 Jeg har valgt troskaps vei, dine lover har jeg for øye.
31 Jeg holder fast på dine lovbud. HERRE, la meg ikke bli til skamme!
32 Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort. He ה
33 HERRE, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den!
34 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte!
35 Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.
36 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!
37 Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!
38 La ditt ord til din tjener stå fast så jeg kan frykte deg.
39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
40 Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Waw ו
41 HERRE, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!
42 Da kan jeg gi spotteren svar, for jeg stoler på ditt ord.
43 Riv ikke sannhetens ord ut av min munn, for jeg venter på dine lover.
44 Da vil jeg stadig holde din lov, for evig og alltid.
45 La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!
46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
47 Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter. Zajin ז
49 Husk ditt ord til din tjener. Gjennom det har du gitt meg håp.
50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.
51 De frekke håner meg grovt, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52 Jeg minnes dine lover fra gammel tid, HERRE, da finner jeg trøst.
53 Jeg blir grepet av harme over de lovløse, de som går bort fra din lov.
54 Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til.
55 HERRE, jeg minnes navnet ditt om natten, og jeg holder din lov.
56 Slik er det med meg, for jeg tar vare på dine påbud. Het ח
57 HERREN er min arvedel, jeg lover å holde dine ord.
58 Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt. Vær meg nådig slik du har sagt!
59 Jeg har tenkt over mine veier, jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
60 Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke med å holde dine bud.
61 Lovløses bånd slynger seg om meg, men jeg glemmer ikke din lov.
62 Midt på natten står jeg opp og priser deg for dine rettferdige lover.
63 Jeg er venn med alle som frykter deg, med dem som holder dine påbud.
64 HERRE, jorden er full av din godhet. Lær meg dine forskrifter! Tet ט
65 HERRE, du gjør vel mot din tjener slik som du har sagt.
66 Gi meg kunnskap og god forstand, jeg stoler på dine bud!
67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nå holder jeg det du har sagt.
68 Du er god, og det du gjør, er godt. Lær meg dine forskrifter!
69 De frekke sverter meg med løgn, jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er sløvt av fett, men jeg fryder meg over din lov.
71 Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv. Jod י
73 Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe. Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.
75 HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg.
76 La din godhet være min trøst slik du har sagt til din tjener!
77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for jeg fryder meg over din lov.
78 La de frekke bli til skamme, de som krenker meg med løgn. Jeg grunner på dine påbud.
79 La dem som frykter deg, komme tilbake, la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
80 La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme. Kaf כ
81 Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse, jeg venter på ditt ord.
82 Øynene slukner, jeg venter på dine ord, jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83 Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
84 Hvor mange dager har din tjener igjen? Når vil du felle dom over dem som jager meg?
85 De frekke graver fallgraver for meg i strid med din lov.
86 Pålitelige er alle dine bud. Hjelp meg! De jager meg med løgn.
87 De har nesten gjort ende på meg her på jorden, men jeg forlater ikke dine påbud.
88 Gi meg liv i din godhet, så vil jeg holde lovbudet fra din munn. Lamed ל
89 I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen.
90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
91 Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
92 Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.
93 Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
94 Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine påbud.
95 De lovløse venter på å ødelegge meg, jeg tenker på dine lovbud.
96 Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense, men ditt bud når uendelig vidt. Mem מ
97 Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen.
98 Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg.
99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.
100 Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine påbud.
101 Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord.
102 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
103 Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen.
104 Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. Nun נ
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har sverget, og det står jeg ved, at jeg vil holde dine rettferdige lover.
107 Jeg er dypt nedbøyd. HERRE, gi meg liv slik du har sagt!
108 HERRE, ta imot gaven fra min munn og lær meg dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men glemmer ikke din lov.
110 De lovløse satte en snare for meg, men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.
111 Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte.
112 Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter for alltid, til evig tid. Samek ס
113 Jeg hater dem som har et delt hjerte, men jeg elsker din lov.
114 Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra meg, voldsmenn! Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.
116 Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve. La ikke mitt håp bli til skamme!
117 Støtt meg så jeg blir berget og alltid har dine forskrifter for øye.
118 Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du, for de farer med svik og løgn.
119 Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg, derfor elsker jeg dine lovbud.
120 Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine lover. Ajin ע
121 Jeg har gjort det som er rett og rettferdig. Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!
122 Gå god for din tjener så det går ham vel. La ikke de frekke undertrykke meg!
123 Øynene slukner, jeg venter på din frelse og på ditt rettferdige ord.
124 Vis godhet mot din tjener, lær meg dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener, gi meg innsikt så jeg kan kjenne dine lovbud!
126 Det er tid for å gripe inn, HERRE, for de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull.
128 Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske veier. Pe פ
129 Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.
130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.
131 Med lengsel åpner jeg munnen, for jeg tørster etter dine bud.
132 Vend deg til meg og vær meg nådig! Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt, la ingen urett få makt over meg!
134 Fri meg fra dem som bruker vold, så vil jeg holde dine påbud!
135 [160] La ditt ansikt lyse over din tjener, lær meg dine forskrifter!
136 Tårene strømmer fra mine øyne på grunn av dem som ikke holder din lov. Tsade צ
137 Du er rettferdig, HERRE, dine lover er rette.
138 Du gir dine lovbud i rettferd og i din store troskap.
139 Min lidenskap gjør ende på meg, for motstanderne mine har glemt dine ord.
140 Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det.
141 Jeg er ung og foraktet, men jeg glemmer ikke dine påbud.
142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel er kommet over meg, men jeg fryder meg over dine bud.
144 Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt så jeg kan leve! Qof ק
145 Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, HERRE! Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
146 Jeg roper til deg, frels meg så jeg kan holde dine lovbud!
147 Før morgengry roper jeg. Jeg venter på ditt ord.
148 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt for å grunne på ditt ord.
149 Hør meg i din miskunn, HERRE, gi meg liv etter dine lover!
150 De som skamløst jager meg, er nær, de er langt borte fra din lov.
151 HERRE, du er nær, alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt at du har grunnlagt dem for evig. Resj ר
153 Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!
155 For de lovløse er hjelpen langt borte, de spør ikke etter dine forskrifter.
156 HERRE, din barmhjertighet er stor, gi meg liv etter dine lover!
157 Det er mange som jager meg og står meg imot, men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
158 Jeg ser de troløse og kjenner avsky, de tar ikke vare på ditt ord.
159 Se, jeg elsker dine påbud! HERRE, gi meg liv i din miskunn!
160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. Sjin ש
161 Stormenn jager meg uten grunn, men i hjertet frykter jeg ditt ord.
162 Jeg gleder meg over ditt ord lik en som vinner stort krigsbytte.
163 Jeg hater og avskyr løgn, men jeg elsker din lov.
164 Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover.
165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.
166 HERRE, jeg venter på din frelse, jeg følger dine bud.
167 Jeg tar vare på dine lovbud, og jeg elsker dem høyt.
168 Jeg har holdt dine bud og påbud, du kjenner alle mine veier. Taw ת
169 HERRE, la ropet mitt nå fram til deg, gi meg innsikt etter ditt ord!
170 La min bønn komme fram for deg, berg meg, som du har sagt!
171 La leppene strømme over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172 La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige.
173 La din hånd komme meg til hjelp, for jeg har valgt dine påbud.
174 HERRE, jeg lengter etter din frelse, jeg fryder meg over din lov.
175 La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.

Jesaja 57 : 14
14 Han sier: Bygg, bygg, rydd vei! Ta bort hver snublestein fra veien til folket mitt!

1. Mosebok 50 : 20
20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.

2. Korinter 10 : 5
5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

1. Korinter 9 : 12
12 Om nå andre har rett til dette hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av vår rett. I stedet tåler vi alt for ikke å legge hindringer i veien for Kristi evangelium.

Matteus 7 : 1 – 29
1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye?
5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.
7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
9 Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød,
10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk?
11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
13 Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?
17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’
23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’
24 Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
25 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»
28 Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære,
29 for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.