Dette er bibelversene som snakker om hellig nattverd
1. Korinter 11 : 26
26 For hver gang dere spiser dette brĂždet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens dĂžd helt til han kommer.
Johannes 6 : 53 – 58
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser MenneskesÞnnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp pÄ den siste dag.
55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal ogsÄ den som spiser meg, leve ved meg.
58 Dette er det brÞd som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som dÞde. Den som spiser dette brÞdet, skal leve i all evighet.»
Lukas 22 : 19 – 20
19 SÄ tok han et brÞd, takket og brÞt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. GjÞr dette til minne om meg.»
20 [172] PÄ samme mÄte tok han begeret etter mÄltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utÞst for dere.
1. Korinter 11 : 24 – 27
24 takket, brÞt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. GjÞr dette til minne om meg!»
25 PÄ samme mÄte tok han begeret etter mÄltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjÞr det til minne om meg!»
26 For hver gang dere spiser dette brĂždet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens dĂžd helt til han kommer.
27 Den som spiser brÞdet eller drikker av Herrens beger pÄ urett vis, gjÞr derfor urett mot Herrens kropp og blod.
1. Korinter 11 : 28
28 Enhver mÄ prÞve seg selv og sÄ spise av brÞdet og drikke av begeret.
Johannes 6 : 53
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser MenneskesÞnnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
Matteus 26 : 26 – 28
26 [135] Mens de holdt mÄltid, tok Jesus et brÞd, takket og brÞt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det!
28 [136] For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utÞst for mange sÄ syndene blir tilgitt.
Apostlenes gjerninger 2 : 42
42 [12] De holdt seg trofast til apostlenes lĂŠre og fellesskapet, til brĂždsbrytelsen og bĂžnnene.
Johannes 6 : 51
51 Jeg er det levende brÞd som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brÞdet, skal leve til evig tid. Og det brÞdet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
Jesaja 53 : 5
5 Men han ble sÄret for vÄre lovbrudd, knust for vÄre synder. Straffen lÄ pÄ ham, vi fikk fred, ved hans sÄr ble vi helbredet.
1. Korinter 11 : 27 – 29
27 Den som spiser brÞdet eller drikker av Herrens beger pÄ urett vis, gjÞr derfor urett mot Herrens kropp og blod.
28 Enhver mÄ prÞve seg selv og sÄ spise av brÞdet og drikke av begeret.
29 For den som spiser og drikker uten Ä tenke pÄ at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.
Johannes 6 : 33
33 Guds brÞd er det brÞdet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
Lukas 24 : 30
30 [192] Og mens han satt til bords med dem, tok han brĂždet, ba takkebĂžnnen, brĂžt det og ga dem.
Johannes 8 : 12
12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som fÞlger meg, skal ikke vandre i mÞrket, men ha livets lys.»
Johannes 4 : 14
14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tÞrste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
Johannes 3 : 16
16 For sÄ hÞyt har Gud elsket verden at han ga sin SÞnn, den enbÄrne, for at hver den som tror pÄ ham, ikke skal gÄ fortapt, men ha evig liv.
Matteus 4 : 1 – 25
1 [13] Jesus ble sĂ„ av Ă
nden fĂžrt ut i Ăždemarken for Ă„ bli fristet av djevelen.
2 Han fastet i fĂžrti dager og fĂžrti netter og ble til sist sulten.
3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds SÞnn, sÄ si at disse steinene skal bli til brÞd!»
4 Jesus svarte: «Det stÄr skrevet: Mennesket lever ikke av brÞd alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst pÄ tempelmuren
6 og sa: «Er du Guds SÞnn, sÄ kast deg ned herfra! For det stÄr skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bÊre deg pÄ hendene sÄ du ikke stÞter foten mot noen stein.»
7 Men Jesus sa til ham: «Det stÄr ogsÄ skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud pÄ prÞve.»
8 SÄ tok djevelen ham med seg opp pÄ et meget hÞyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet
9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.»
10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det stÄr skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
12 Da Jesus fikk hĂžre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea.
13 Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjĂžen, i Sebulons og Naftalis land.
14 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
15 [14] Sebulons land og Naftalis land, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea,
16 det folket som bor i mÞrke, har sett et stort lys, over dem som bor i dÞdsskyggens land, har lyset strÄlt fram.
17 Fra da av begynte Jesus Ä forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nÊr!»
18 [15] En gang Jesus gikk langs GalileasjĂžen, fikk han se to brĂždre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med Ă„ kaste not i sjĂžen, for de var fiskere.
19 Han sa til dem: «Kom, fÞlg meg, sÄ vil jeg gjÞre dere til menneskefiskere!»
20 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
21 Da han gikk videre, fikk han se to andre brÞdre: Jakob, sÞnn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i bÄten sammen med sin far Sebedeus og bÞtte garn. Han kalte dem,
22 og straks forlot de bÄten og faren og fulgte ham.
23 [16] Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket.
24 [17] Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde vondt og led av forskjellige sykdommer og plager, bÄde de som hadde onde Änder, de mÄnesyke og de lamme, og han helbredet dem.
25 [18] Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan.
2. Mosebok 12 : 1 – 51
1 HERREN sa til Moses og Aron i Egypt:
2 [18] Denne mÄneden skal vÊre nyttÄrsmÄneden deres. Den skal vÊre den fÞrste mÄneden i Äret.
3 Si til hele Israels menighet: PÄ den tiende dagen i denne mÄneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.
4 Men hvis husstanden er for liten til Ä spise opp et lam, skal husfaren og den nÊrmeste naboen ta ett sammen, alt etter hvor mange de er. Dere skal ikke regne flere pÄ hvert lam enn at alle blir mette.
5 Lammet mÄ vÊre et Ärsgammelt vÊrlam uten feil. Dere kan ta enten et lam eller et kje.
6 Dere skal ta vare pÄ det til den fjortende dagen i denne mÄneden. Og i skumringen skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det.
7 SÄ skal de ta noe av blodet og stryke det pÄ de to dÞrstolpene og pÄ bjelken over dÞren i de husene hvor de spiser det.
8 KjĂžttet skal de spise samme natt. Det skal vĂŠre stekt over ilden, og de skal spise det med usyret brĂžd og bitre urter.
9 Dere mÄ ikke spise det rÄtt eller kokt i vann. Nei, det skal vÊre stekt over ilden med hode, fÞtter og innvoller.
10 Dere mÄ ikke la noe bli igjen til morgenen etter. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp.
11 [19] Slik skal dere spise det: Med kjortelen bundet opp om livet, sko pÄ fÞttene og stav i hÄnden. Spis det i all hast! Det er pÄske for HERREN.
12 Denne natten skal jeg gÄ gjennom Egypt og slÄ i hjel alle fÞrstefÞdte i landet, bÄde mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er HERREN.
13 [20] Men blodet skal vÊre det merket som viser hvilke hus dere er i. NÄr jeg ser blodet, vil jeg gÄ forbi. Ingen Þdeleggende plage skal ramme dere nÄr jeg slÄr Egypt.
14 Siden skal denne dagen vĂŠre en minnedag for dere. Dere skal feire den som en hĂžytid for HERREN, dere skal feire i slekt etter slekt. Det skal vĂŠre en evig ordning.
15 I sju dager skal dere spise usyret brĂžd. Allerede den fĂžrste dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, fra den fĂžrste til den sjuende dagen, skal stĂžtes ut fra Israel.
16 Den fÞrste dagen skal dere holde en hellig samling, den sjuende dagen skal dere ogsÄ holde en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjÞre noe arbeid. Bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til.
17 Dere skal holde de usyrede brÞds hÞytid, for pÄ denne dagen fÞrte jeg hÊrene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal vÊre en evig ordning.
18 Fra kvelden den fjortende dagen i den fÞrste mÄneden til kvelden den tjuefÞrste dagen i samme mÄned skal dere spise usyret brÞd.
19 I sju dager mÄ det ikke finnes surdeig i husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, skal stÞtes ut av Israels menighet, enten han er innflytter eller fÞdt i landet.
20 Dere mÄ ikke spise noe som er syret. Hvor dere enn bor, skal dere spise usyret brÞd.
21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «GÄ og hent smÄfe til familiene deres og slakt pÄskelammet!
22 SÄ skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skÄlen og stryke noe av blodet fra skÄlen pÄ bjelken over dÞren og pÄ de to dÞrstolpene. Ingen av dere mÄ gÄ ut gjennom dÞren til huset sitt fÞr om morgenen.
23 [21] For HERREN skal dra gjennom landet for Ä slÄ egypterne. Og nÄr han ser blodet pÄ bjelken og de to dÞrstolpene, skal han gÄ forbi dÞren og ikke la Þdeleggeren slippe inn i huset for Ä slÄ dere.
24 Dette skal dere holde, og det skal vĂŠre en evig ordning for deg og dine etterkommere.
25 NÄr dere sÄ kommer inn i det landet HERREN har lovet Ä gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag.
26 Og nÄr barna deres spÞr: Hva er dette for en skikk?
27 skal dere svare: Det er pÄskeoffer for HERREN fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene vÄre.» Da bÞyde folket seg til jorden og tilba.
28 SÄ gikk israelittene bort og gjorde dette. Det HERREN hadde gitt Moses og Aron pÄbud om, det gjorde de.
29 Midt pÄ natten slo HERREN i hjel alle fÞrstefÞdte i Egypt, fra den fÞrstefÞdte hos farao, som satt pÄ sin trone, til den fÞrstefÞdte hos fangen i fengselet, og alle de fÞrstefÞdte dyr i buskapen.
30 Den natten sto farao opp, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lĂžd et hĂžyt skrik i Egypt, for det fantes ikke et eneste hus uten noen dĂžde.
31 Mens det ennÄ var natt, sendte han bud etter Moses og Aron og sa: «Bryt opp og dra bort fra folket mitt, bÄde dere og israelittene! GÄ av sted og tjen HERREN slik dere ba om!
32 Ta ogsÄ med dere smÄfeet og storfeet deres, som dere har sagt, og dra bort! Be sÄ om velsignelse for meg ogsÄ!»
33 Egypterne presset pÄ folket for Ä fÄ dem ut av landet sÄ fort som mulig. «Ellers dÞr vi alle sammen», sa de.
34 Da tok folket deigen sin, som ennÄ ikke var hevet. De bandt kappene sine om bakstetrauene og bar dem pÄ skuldrene.
35 Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De ba egypterne om gjenstander av sĂžlv og gull og om klĂŠr.
36 Og HERREN lot egypterne fÄ godvilje for folket sÄ de ga dem det de ba om. Slik utnyttet de egypterne.
37 [22] SĂ„ brĂžt israelittene opp fra Ramses og dro til Sukkot. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn.
38 Mange slags mennesker fulgte med dem, i tillegg til en stor flokk av smÄfe og storfe.
39 Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker, som ikke var hevet. For de ble jaget ut av Egypt og kunne ikke vente lenger. Derfor hadde de heller ikke rukket Ä fÄ med seg mat til reisen.
40 Israelittene hadde da bodd i Egypt i 430 Ă„r.
41 PĂ„ dagen da de 430 Ă„rene var til ende, dro alle HERRENS hĂŠrer ut av Egypt.
42 Det var en vÄkenatt for HERREN da han fÞrte dem ut av Egypt. Denne natten tilhÞrer HERREN. Denne natten skal alle israelitter vÄke i slekt etter slekt.
43 HERREN sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om pÄskelammet: Ingen fremmed skal spise av det.
44 Men hver slave som er kjĂžpt for penger, og som du har latt omskjĂŠre, kan spise av det.
45 Ingen fremmed som bor eller arbeider hos deg, kan spise av det.
46 Lammet skal spises i ett og samme hus. KjÞttet mÄ ikke tas ut av huset, og beina mÄ ikke brytes pÄ lammet.
47 Slik skal hele Israels menighet gjĂžre.
48 Om innflytteren som bor hos deg, vil holde pÄske for HERREN, skal alle menn hos ham omskjÊres. Da kan han vÊre med og holde hÞytid. Han skal vÊre som en som er fÞdt i landet. Men ingen uomskÄret kan spise av det.
49 En og samme lov skal gjelde for den som er fÞdt i landet, og for innflytteren som bor hos dere.»
50 Dette gjorde alle israelittene. De gjorde alt som HERREN hadde gitt Moses og Aron pÄbud om.
51 Den samme dagen fĂžrte HERREN israelittene ut av Egypt, hĂŠrskare for hĂŠrskare.
Johannes 15 : 7
7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal fÄ det.
Leave a Reply