hav

Dette er bibelversene som snakker om hav

Salmene 136 : 6
6 Han bredte jorden ut over vannet, evig varer hans miskunn.

Jeremia 31 : 35
35 Så sier HERREN, han som satte solen til å lyse om dagen og bestemte månen og stjernene til å lyse om natten, han som rører opp havet så bølgene drønner, HERREN over hærskarene er hans navn:

Job 12 : 7 – 10
7 Spør bare dyrene, og de skal lære deg, spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg.
8 Snakk med jorden, og den skal lære deg, fiskene i havet skal fortelle.
9 Hvem av disse har ikke forstått at HERRENS hånd har laget dette?
10 Han har hver levende skapning i sin hånd, og ånden til hvert menneske.

1. Mosebok 1 : 26
26 [4] Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»

Salmene 8 : 8
8 småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken,

Salmene 148 : 1 – 14
1 Halleluja! Lovsyng HERREN fra himmelen, lov ham i det høye!
2 Lov ham, alle hans engler, lov ham, hele hans hær!
3 Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner!
4 [188] Lov ham, du høyeste himmel, og vannet over himmelen!
5 De skal lovsynge HERRENS navn, for han befalte, og de ble skapt.
6 Han ga dem sin plass for alltid, bestemte en ordning som ikke forgår.
7 Lovsyng HERREN fra jorden, store sjødyr og alle havdyp,
8 ild og hagl, snø og skodde, stormvind som setter hans ord i verk,
9 fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,
10 ville dyr og alt fe, krypdyr og fugler med vinger,
11 konger på jorden og alle folk, stormenn og alle styresmenn på jord,
12 unge menn og jenter, gamle folk og gutter!
13 De skal love HERRENS navn, bare hans navn er opphøyd. Hans herlighet er over himmel og jord.
14 Han har reist opp et horn av kraft for sitt folk til ære for alle sine trofaste, for Israel, folket som er ham nær. Halleluja!

Salmene 103 : 12
12 Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss.

Sakarja 14 : 8
8 Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.

Job 26 : 10
10 Rundt havet trekker han en grense; himmelranden skiller lys fra mørke.

Jesaja 40 : 22
22 Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i.

Salmene 104 : 5
5 Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes.

1. Mosebok 1 : 1 – 31
1 [1] I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 [2] Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.»
7 [3] Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik.
12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år.
15 De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik.
16 Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
21 Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik.
25 Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt.
26 [4] Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
27 [5] Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise.
30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

1. Mosebok 2 : 1 – 25
1 Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.
2 [6] Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort.
3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.
4 [7] Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid HERREN Gud hadde laget jorden og himmelen.
5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For HERREN Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.
6 [8] Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate.
7 [9] Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
8 [10] HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet.
9 Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10 En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner.
11 [11] Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull.
12 [12] Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der.
13 [13] Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj.
14 Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
15 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.
16 Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen.
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»
18 Da sa HERREN Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»
19 HERREN Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn.
20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21 Da lot HERREN Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt.
22 Av ribbeinet HERREN Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 [14] Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
25 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.

Salmene 150 : 6
6 Alt som har ånde, skal love HERREN. Halleluja!

Job 37 : 3
3 Han lar lyn fare rundt hele himmelen, sender dem til jordens ender.