hårklipp

Dette er bibelversene som snakker om hårklipp

1. Korinter 11 : 14
14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår,

3. Mosebok 19 : 27
27 [30] Dere skal ikke runde av håret på sidene og rake skjegget i kantene.

1. Korinter 11 : 13 – 15
13 Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet?
14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår,
15 [40] mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.

1. Korinter 11 : 1 – 34
1 Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde!
2 [39] Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alt og holder fast på de overleveringene jeg har gitt videre til dere.
3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.
4 En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode.
5 Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt.
6 Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.
7 Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.
8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen.
9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.
10 Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.
11 Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen.
12 For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud.
13 Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet?
14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår,
15 [40] mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.
16 Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi, og heller ikke Guds menigheter.
17 Når jeg her gir dere mine påbud, er det én ting jeg ikke kan rose dere for: Dere samles på en måte som ikke er til nytte, men til skade.
18 For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror det kan være noe i det.
19 For det må vel være oppsplitting i grupper blant dere, så det kan bli klart hvem som holder mål.
20 Når dere da kommer sammen og er samlet, er det ikke Herrens måltid dere holder.
21 [41] For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv. Den ene er sulten, den andre drikker seg full.
22 Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ikke har noe, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, slikt kan jeg ikke gi ros!
23 [42] For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere: I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød,
24 takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»
25 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!»
26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.
27 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.
28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.
29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.
30 Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn.
31 Hadde vi bedømt oss selv, hadde vi unngått å bli dømt.
32 Men når vi blir dømt av Herren, blir vi irettesatt, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
33 Derfor, mine søsken: Når dere kommer sammen for å holde måltid, så vent på hverandre!
34 Hvis noen er sulten, får han spise hjemme, så ikke sammenkomstene deres skal føre dom over dere. Om de andre tingene skal jeg gi retningslinjer når jeg kommer.

Salmene 40 : 1 – 17
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste.
4 Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN.
5 Salig er den som stoler på HERREN, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller fra i løgn.
6 Store ting har du gjort for oss, HERRE, min Gud, underfulle verk og planer, ingen er din like. Vil jeg fortelle og tale om dem, er de for mange til å telles.
7 Du har ikke glede i offer og gaver — du har åpnet mine ører — brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg.
9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre.»
10 Jeg forkynte rettferd i den store forsamlingen. Leppene holdt jeg ikke lukket, HERRE, du vet det.
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet, jeg talte om din trofasthet og frelse. Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet i den store forsamlingen.
12 HERRE, du vil ikke holde din barmhjertighet tilbake. Din miskunn og din sannhet skal alltid beskytte meg.
13 For talløse ulykker omgir meg, mine synder har nådd meg igjen, jeg kan ikke se. De er flere enn hårene på hodet, motet har sviktet meg.
14 Vis godvilje, HERRE, og fri meg ut! HERRE, skynd deg og hjelp meg!
15 La alle som står meg etter livet, bli til skamme og til spott! La dem som vil meg vondt, trekke seg tilbake uten ære!
16 De som ler og håner meg, skal bli slått av skam.
17 La alle som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: «Stor er HERREN!»