håndtere følelser

Dette er bibelversene som snakker om håndtere følelser

Titus 2 : 1 – 15
1 [10] Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære:
2 Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten.
3 På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler,
4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn,
5 leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.
6 På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige
7 i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger! La undervisningen din være uforfalsket og båret fram med alvor,
8 og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss.
9 Slavene skal du formane til å underordne seg herrene sine i alt. De skal rette seg etter dem og ikke si imot.
10 De skal ikke stikke noe til seg, men alltid vise ekte troskap, så de i ett og alt kan være til pryd for Guds, vår frelsers lære.
11 For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.
12 Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er,
13 mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.
14 [11] For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.
15 Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du formane og vise til rette. La ingen se ned på deg!

Romerne 12 : 17 – 21
17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.
18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

2. Korinter 12 : 9 – 10
9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
10 [39] Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Jakob 1 : 1 – 27
1 [1] Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.
2 [2] Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
9 En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt,
10 og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå.
11 Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.
12 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.
13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.
15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
16 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!
17 [3] All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.
18 [4] Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.
19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.
20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
21 Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres.
22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.
24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.
27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.

1. Mosebok 12 : 1 – 20
1 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg!
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik HERREN hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran.
5 Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan. Da de kom til Kanaan,
6 [58] dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet.
7 HERREN viste seg for Abram og sa: «Jeg vil gi dette landet til din ætt.» Og der bygde Abram et alter for HERREN, som hadde vist seg for ham.
8 [59] Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for HERREN og påkalte HERRENS navn.
9 [60] Siden brøt Abram opp og dro fra sted til sted mot Negev.
10 Det var hungersnød i landet. Da dro Abram ned til Egypt for å bo der som innflytter, for nøden var stor i landet.
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør på meg: Jeg vet at du er en vakker kvinne.
12 Når egypterne får se deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve.
13 Kan du ikke si at du er søsteren min? Så går det meg godt for din skyld, og jeg får beholde livet takket være deg!»
14 Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker.
15 Og faraos stormenn fikk se henne og roste henne for farao. Så ble kvinnen hentet til faraos hus.
16 Og farao gjorde godt mot Abram for hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler.
17 Men HERREN lot svære plager ramme farao og hans hus på grunn av Sarai, Abrams kone.
18 Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19 Hvorfor sa du at hun er din søster, slik at jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og gå!»
20 Farao påla noen menn å sende ham bort sammen med hans kone og alt han eide.

Johannes 3 : 1 – 36
1 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer.
2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»
3 [18] Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»
5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.
6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.
7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’
8 [19] Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus.
10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
13 [20] Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, {{som er i himmelen}}.
14 [21] Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde.
20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
22 Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte.
23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt.
24 Dette var før Johannes ble kastet i fengsel.
25 Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen.
26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.»
27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen.
28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.
29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt.
30 Han skal vokse, jeg skal avta.
31 Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.
32 Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn.
33 Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant.
34 Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.
35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd.
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»