Dette er bibelversene som snakker om Guds vrede
Romerne 1 : 18
18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
Johannes 3 : 36
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»
Romerne 12 : 17 – 21
17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.
18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Jesaja 26 : 21
21 Og se, HERREN går ut fra sitt sted for å kreve dem som bor på jorden, til regnskap for deres synd. Jorden skal vise fram sitt blod og ikke lenger skjule de drepte.
Johannes’ åpenbaring 19 : 11 – 21
11 Og jeg så himmelen åpen, og se! — en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.
12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv.
13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.
15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.
16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.
17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid!
18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»
19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer.
20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.
Johannes’ åpenbaring 20 : 15
15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Salmene 75 : 8
8 Men det er Gud som dømmer. Én bøyer han ned, og én reiser han opp.
Romerne 6 : 23
23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Matteus 7 : 13 – 14
13 Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
Esekiel 25 : 17
17 Jeg tar en hard hevn over dem med flammende straff. De skal kjenne at jeg er HERREN når jeg hevner meg på dem.
Nahum 1 : 2 – 6
2 HERREN er en nidkjær Gud som tar hevn. HERREN tar hevn og er full av harme, HERREN tar hevn over motstanderne, han holder fast på vreden mot fiendene.
3 HERREN er sen til vrede, hans makt er stor. HERREN unnlater ikke å straffe. Gjennom virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter.
4 Han truer havet og legger det tørt, alle elver tørker han ut. Nå visner Basan og Karmel, Libanons blomsterprakt visner bort.
5 Fjellene skjelver for ham, høydene smelter. Jorden viker bort for hans ansikt, verden og alle som bor der.
6 Hvem kan stå seg mot hans harme, hvem holder ut hans brennende vrede? Raseriet hans strømmer fram som ild. Foran ham blir klippene knust.
Matteus 10 : 28
28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
2. Peter 2 : 9
9 Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag,
Hebreerne 9 : 22
22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse.
5. Mosebok 9 : 7
7 Husk det, og glem aldri hvordan du vakte HERREN din Guds harme i ørkenen. Helt fra den dagen du gikk ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere stadig gjort opprør mot HERREN.
Salmene 7 : 11
11 Gud er mitt skjold, han frelser de oppriktige av hjertet.
Lukas 12 : 5
5 [116] Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!
Galaterne 5 : 19 – 21
19 [28] Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser,
21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.
Galaterne 2 : 20
20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
Lukas 10 : 1 – 456
1 [90] Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.
2 Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.
3 Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver.
4 Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk.
5 Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Fred være med dette hjemmet!’
6 Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.
7 Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus!
8 Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere!
9 [91] Helbred de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær til dere!’
10 Men når dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene og si:
11 [92] ‘Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.’
12 Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.
13 [93] Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og sittet i sekk og aske.
14 Men Tyros og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere.
15 Og du, Kapernaum — skal du bli opphøyd til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned!
16 Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.»
17 De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!»
18 [94] Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.
20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»
21 I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.
22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
23 Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser!
24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?»
27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»
29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»
30 [95] Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.
31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.
32 [96] Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.
33 [97] Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.
34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.
35 [98] Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?»
37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»
38 [99] Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham {{i huset sitt.}}
39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
42 [100] Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Leave a Reply