guds plan

Dette er bibelversene som snakker om guds plan

Jeremia 29 : 11
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Ordspråkene 16 : 9
9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er HERREN som styrer skrittene hans.

Jeremia 29 : 11 – 14
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere.
13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte,
14 lar jeg dere finne meg, sier HERREN. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier HERREN. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.

Efeserne 2 : 10
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Jeremia 1 : 5
5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.»

1. Johannes 5 : 4
4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.

Salmene 119 : 165
165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.

Matteus 6 : 25 – 34
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke,
29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere — dere lite troende!
31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’
32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Romerne 10 : 13
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Efeserne 2 : 8 – 9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Johannes 1 : 12
12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Matteus 10 : 8
8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave.

Rut 2 : 12
12 HERREN skal lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra HERREN, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger.»

Judas 1 : 2
2 Barmhjertighet, fred og kjærlighet være med dere i rikt mål!

Johannes’ åpenbaring 21 : 1 – 7
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.
3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
6 [53] Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave.
7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

1. Mosebok 12 : 1 – 20
1 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg!
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik HERREN hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran.
5 Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan. Da de kom til Kanaan,
6 [58] dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet.
7 HERREN viste seg for Abram og sa: «Jeg vil gi dette landet til din ætt.» Og der bygde Abram et alter for HERREN, som hadde vist seg for ham.
8 [59] Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for HERREN og påkalte HERRENS navn.
9 [60] Siden brøt Abram opp og dro fra sted til sted mot Negev.
10 Det var hungersnød i landet. Da dro Abram ned til Egypt for å bo der som innflytter, for nøden var stor i landet.
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør på meg: Jeg vet at du er en vakker kvinne.
12 Når egypterne får se deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve.
13 Kan du ikke si at du er søsteren min? Så går det meg godt for din skyld, og jeg får beholde livet takket være deg!»
14 Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker.
15 Og faraos stormenn fikk se henne og roste henne for farao. Så ble kvinnen hentet til faraos hus.
16 Og farao gjorde godt mot Abram for hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler.
17 Men HERREN lot svære plager ramme farao og hans hus på grunn av Sarai, Abrams kone.
18 Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19 Hvorfor sa du at hun er din søster, slik at jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og gå!»
20 Farao påla noen menn å sende ham bort sammen med hans kone og alt han eide.

Job 42 : 2
2 Jeg vet at du makter alt. Ingen ting er umulig for deg når du vil det.

Hebreerne 4 : 12
12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.