guds medfølelse

Dette er bibelversene som snakker om guds medfølelse

Salmene 78 : 38 – 39
38 Men han var barmhjertig, han tilga synden og ødela dem ikke. Gang på gang holdt han vreden tilbake og slapp ikke all sin harme løs.
39 Han husket at de var av kjøtt og blod, vind som farer av sted og ikke vender tilbake.

Salmene 147 : 3
3 Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder sårene deres.

Romerne 5 : 6 – 9
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!

Matteus 9 : 36
36 [47] Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.

2. Korinter 1 : 2 – 4
2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!
4 Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.

Sefanja 3 : 17
17 HERREN din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd

1. Peter 2 : 24
24 [6] På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Jesaja 57 : 15
15 Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.

Romerne 2 : 1 – 11
1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv,
2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt.
3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?
4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:
7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.
8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.
9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.