guds herlighet

Dette er bibelversene som snakker om guds herlighet

Hebreerne 1 : 3
3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Johannes 1 : 14
14 [3] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Johannes 17 : 1 – 26
1 Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.
2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.
3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
4 Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.
5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.
6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord.
7 Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg.
8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.
10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem.
11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.
13 Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål.
14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.
15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
16 De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.
17 Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
18 Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.
19 Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.
21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett:
23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»

Johannes’ åpenbaring 21 : 23
23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.

2. Korinter 3 : 18
18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

Johannes’ åpenbaring 1 : 7
7 Se, han kommer med skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle folkeslag på jorden skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, amen!

Romerne 8 : 18
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

1. Johannes 1 : 5
5 Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.

Johannes’ åpenbaring 4 : 8
8 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.

1. Timoteus 2 : 5
5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Matteus 24 : 30
30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.

2. Korinter 3 : 1 – 18
1 Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Trenger vel vi anbefalingsbrev fra dere eller til dere, slik som visse andre?
2 [14] Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3 [15] For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.
4 Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus.
5 Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det,
6 han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
7 Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver hugget i stein, var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses. Så klart strålte det, enda glansen tok slutt.
8 Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste?
9 For hadde den tjeneste som fører til fordømmelse, en herlig glans, så må den tjeneste som fører til rettferdighet, stråle med en enda rikere glans.
10 Ja, det som den gang strålte så klart, har nå helt mistet sin glans. For nå stråler en herlighet som er så uendelig mye klarere.
11 Men når det som tok slutt, strålte så herlig, hvor mye herligere er ikke da glansen av det som består?
12 Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet.
13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt.
14 [16] Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort.
15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven.
16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.
17 Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

Johannes’ åpenbaring 21 : 11
11 Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis.

1. Korinter 15 : 1 – 58
1 [45] Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på.
2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro.
3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
4 at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene,
5 [46] og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.
8 [47] Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11 Men enten det er jeg eller de andre — dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
20 [48] Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.
24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.
25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.
26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.
28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
29 [49] Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
30 Og hvorfor utsetter vi oss da for fare hver time på dagen?
31 Ja, mine søsken, jeg dør hver dag, det er like sant som at jeg er stolt av dere i Kristus Jesus.
32 Var det bare med et rent menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva godt hadde det tjent til for meg? Hvis de døde ikke står opp, så la oss spise og drikke, for i morgen dør vi!
33 [50] La dere ikke føre vill! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»
34 Våkn opp av rusen for alvor, og synd ikke! Noen av dere kjenner ikke Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.
35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?»
36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.
37 Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
38 Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.
39 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk.
40 Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen.
41 Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.
42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet.
43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft.
44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet:
45 [51] Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.
47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen.
48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være.
49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.
51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles,
52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.
53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.
54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.
55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

Romerne 3 : 23
23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Johannes’ åpenbaring 19 : 7
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,

Johannes’ åpenbaring 20 : 1 – 15
1 Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.
3 Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.
4 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.
5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen.
6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.
7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel.
8 [52] Han skal dra ut og forføre folkene i alle fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid. Og de er tallrike som havets sand.
9 De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem.
10 Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.
11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.
12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.
15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Hebreerne 13 : 8
8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

1. Johannes 4 : 1
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.

2. Peter 2 : 1 – 22
1 [3] Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri. Dermed fører de raskt seg selv i fortapelsen.
2 Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.
3 De er grådige og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere. Men de har alt lenge hatt dommen hengende over seg, og fortapelsen ligger og lurer på dem.
4 For Gud skånte ikke engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen.
5 [4] Heller ikke skånte han den gamle verden. Bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre ble beskyttet da Gud førte storflommen over de ugudeliges verden.
6 [5] Byene Sodoma og Gomorra la han i aske og dømte dem til ødeleggelse; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv.
7 Men han reddet den rettferdige Lot, som led under de holdningsløse menneskenes utsvevende liv.
8 Ja, denne rettferdige mannen som bodde midt iblant dem, ble dag etter dag pint langt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde.
9 Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag,
10 først og fremst de som følger de urene lystene i sitt kjøtt og blod og forakter Herrens myndighet. De er frekke og selvsikre og spotter de himmelske maktene uten å skjelve.
11 Selv ikke englene, som står høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de fører fram anklager fra Herren mot slike makter.
12 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å bli fanget og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall
13 og lide vondt som lønn for sin urett. De nyter å svire ved høylys dag. De er skamflekker til skjensel for dere når de spiser sammen med dere og mesker seg, nytelsessyke som de er.
14 Øynene deres fråtser i kvinner som byr seg fram, de er umettelige på synd. De forfører svake sjeler, og i sitt hjerte kan de kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de!
15 [6] For de har forlatt den rette vei og gått seg vill. De følger i samme spor som Bileam, Bosors sønn, han som elsket urettmessig vinning.
16 Men han ble vist til rette for sin misgjerning; et stumt esel talte med menneskestemme og stanset profeten i hans galskap.
17 Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden. Det dypeste mørke har de i vente.
18 For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier.
19 Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.
20 For når noen er kommet fri fra det urene i verden og har lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og de så igjen blir fanget av det urene og ligger under for det, da står det verre til med dem enn før.
21 Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne rettferdighetens vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.
22 Da er det gått med dem som det så treffende heter i ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy» og: «Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i søla».