guds dom

Dette er bibelversene som snakker om guds dom

Johannes 3 : 18
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

1. Peter 4 : 17
17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?

Romerne 2 : 1 – 5
1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv,
2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt.
3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?
4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.

2. Korinter 5 : 10
10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.

Johannes 3 : 17
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Hebreerne 9 : 27
27 Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen,

Romerne 5 : 1 – 21
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!
10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov.
14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.
15 [12] Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.
16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.
17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

1. Johannes 2 : 1 – 29
1 [2] Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
3 [3] På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.
4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.
6 [4] Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
7 [5] Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.
8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket.
10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall.
11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
12 Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
13 Dere fedre, jeg skriver til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. Dere unge, jeg skriver til dere fordi dere har seiret over den onde.
14 Ja, barn, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner Far. Dere fedre, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. Dere unge, jeg har skrevet til dere fordi dere er sterke: Guds ord blir værende i dere, og dere har seiret over den onde.
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.
16 For alt som er i verden — kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier — det er ikke av Far, men av verden.
17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.
18 [6] Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid.
19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.
20 [7] Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten.
21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten.
22 Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.
23 Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen.
24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen.
25 Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
26 Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill.
27 Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.

Johannes 8 : 24
24 [47] Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.»

Salmene 32 : 1 – 11
1 Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult!
2 Salig er det mennesket som HERREN ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd.
3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen.
4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. Sela
5 Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for HERREN.» Og du tok bort min syndeskyld. Sela
6 Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå.
7 Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. Sela
8 Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd.
9 Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg.
10 Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til HERREN, omgir han med godhet.
11 Dere rettferdige, gled dere og juble i HERREN! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!

1. Mosebok 18 : 16 – 33
16 Mennene brøt opp derfra og vendte blikket mot Sodoma. Abraham gikk med for å se dem vel av gårde.
17 Da tenkte HERREN: «Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?
18 Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle folkeslag på jorden velsignes.
19 Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan HERREN la Abraham få det han har lovet ham.»
20 Og HERREN sa: «Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor.
21 Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.»
22 Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for HERRENS ansikt.
23 Abraham gikk nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige?
24 Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der?
25 Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt, å la rettferdige dø sammen med urettferdige! Skal det gå den rettferdige på samme måte som den urettferdige? Det ligner ikke deg! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er?»
26 Da sa HERREN: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.»
27 Til det svarte Abraham: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
28 Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av disse fem?» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.»
29 Abraham fortsatte å tale til ham: «Kanskje finnes det førti der», sa han. Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det for de førtis skyld.»
30 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler! Kanskje finnes det tretti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.»
31 Abraham sa: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tjues skyld.»
32 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.»
33 Da HERREN var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.

Romerne 14 : 12
12 [36] Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap {{for Gud}}.

Esekiel 9 : 1 – 11
1 [25] Han ropte høyt mens jeg hørte på: «Straffen over byen er nær! Hver og en må ha sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»
2 Og se, seks menn kom fra Øvreporten, som vender mot nord, hver med sitt drapsvåpen i hånden. En av dem var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet. De kom og stilte seg ved siden av bronsealteret.
3 Da løftet Israels Guds herlighet seg opp fra kjerubene, som den hadde vært over, og flyttet seg til terskelen i tempelet. HERREN ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyr i beltet.
4 Og HERREN sa til ham: «Gå gjennom Jerusalem by og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over alt det avskyelige der.»
5 Og til de andre sa han mens jeg hørte på: «Følg etter mannen gjennom byen og hugg ned! Vis ikke medfølelse, skån ingen.
6 Gamle, unge gutter og jenter, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.» Og de begynte med mennene, de eldste, som sto foran HERRENS hus.
7 Da sa han til dem: «Gjør huset urent, fyll tempelgårdene med de drepte og dra av sted!» Så dro de av sted og hogg ned folk i byen.
8 Mens de gjorde det, ble jeg alene igjen. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre GUD, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, siden du øser ut din harme over Jerusalem?»
9 Han svarte meg: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: HERREN har forlatt landet, HERREN ser ikke noe.
10 Derfor vil heller ikke jeg vise medfølelse eller skåne dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode.»
11 Mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, kom tilbake og meldte: «Jeg har gjort som du påla meg.»

Jakob 4 : 4
4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!

Salmene 1 : 1 – 6
1 [1] Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 [2] men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt.
3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
4 [3] Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.
5 Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen, ingen syndere i flokken av rettferdige.
6 For HERREN kjenner veien de rettferdige går, men de urettferdiges vei fører vill.

Jesaja 53 : 1 – 12
1 Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble HERRENS arm åpenbart for?
2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over.
3 Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
6 Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot HERREN ramme ham.
7 Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
9 Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn.
10 Det var HERRENS vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det HERREN vil.
11 [128] Etter sin nød skal han se {{lys}}, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld.
12 Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere.