Gud kjenner navnet ditt

Dette er bibelversene som snakker om Gud kjenner navnet ditt

Jesaja 43 : 1
1 Og nå, så sier HERREN, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.

Jesaja 43 : 1 – 28
1 Og nå, så sier HERREN, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
2 Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.
3 [110] For jeg er HERREN din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i stedet for deg.
4 Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv.
5 Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg.
6 Jeg sier til nord: «Gi fra deg!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Hent mine sønner fra det fjerne, mine døtre fra jordens ende,
7 alle som er kalt med mitt navn, dem jeg har skapt til min ære, formet og laget.
8 Før fram folket som er blindt enda det har øyne, dem som er døve enda de har ører.
9 Alle folkeslag kommer sammen, folkene samler seg. Kan noen av dem fortelle så vi får høre om de første ting? La dem føre fram vitner så de kan få rett! La dem høre på og si: «Det er sant!»
10 Dere er mine vitner, sier HERREN, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og forstå at jeg er Han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen komme.
11 Jeg, jeg er HERREN, det finnes ingen annen frelser enn jeg.
12 Det er jeg som har fortalt og frelst og gjort det kjent, det finnes ingen fremmed blant dere. Dere er mine vitner, sier HERREN. Jeg er Gud,
13 helt fra dag ble til, jeg er Han. Ingen river ut av min hånd; det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.
14 Så sier HERREN, han som løser dere ut, Israels Hellige: For deres skyld sender jeg bud til Babel og bryter ned alle bommene. Kaldeernes jubel blir til klageskrik.
15 Jeg er HERREN, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
16 Så sier HERREN, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti i det veldige vannet,
17 som førte vogner og hester, hær og høvdinger uti. Der ble de liggende og reiste seg aldri, de sluknet som når en veke slukkes.
18 Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.
19 Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.
20 Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken så mitt utvalgte folk kan få drikke.
21 Mitt folk, som jeg har formet, skal forkynne min pris.
22 Men meg har du ikke påkalt, Jakob, du har ikke slitt deg ut for meg, Israel.
23 Du kom ikke til meg med brennofferlam og æret meg ikke med slaktoffer. Jeg plaget deg ikke med grødeoffer og slet deg ikke ut med røkelse.
24 Du kjøpte ikke krydder til meg for sølv og mettet meg ikke med offerfett. Du plaget meg bare med dine synder, og slet meg ut med dine ugjerninger.
25 Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke.
26 Minn meg på det, la oss gå til domstolen sammen! Tal din sak så du kan få rett!
27 Din stamfar syndet, dine talsmenn satte seg opp mot meg.
28 [111] Derfor vanhelliget jeg fyrstene for helligdommen, jeg overga Jakob til bann og Israel til hån.

Johannes 10 : 14 – 15
14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.

Salmene 139 : 1 – 24
1 Til korlederen. Av David. En salme. HERRE, du ransaker meg og du vet —
2 du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4 Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.
5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 [178] Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
9 [179] Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender,
10 da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.
11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»
12 Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
13 [180] For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
15 [181] Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!
18 Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
19 Gud, om du ville drepe den lovløse, om drapsmennene vek fra meg!
20 De taler svikefullt om deg, dine fiender sverger falskt.
21 HERRE, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot!
22 Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker!
24 Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!

Salmene 91 : 14
14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.

Johannes 10 : 3
3 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.

Jesaja 49 : 1 – 26
1 Hør på meg, dere kyster, lytt, dere folk fra det fjerne! HERREN kalte meg før jeg ble født, fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.
2 Han gjorde min munn til et kvast sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en spiss pil, i sitt kogger gjemte han meg.
3 Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel, på deg vil jeg vise min herlighet.»
4 Men jeg sa: «Forgjeves har jeg slitt, all min kraft har jeg brukt på tomhet og vind. Min rett er likevel hos HERREN, min lønn er hos min Gud.»
5 «Og nå», sier HERREN, som fra jeg var i mors liv har formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham så Israel kan samles hos ham — jeg er æret i HERRENS øyne, min Gud er min styrke —
6 han sier: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.»
7 Så sier HERREN, Den hellige, som løser Israel ut, til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag, slave under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal se og kaste seg ned, for HERREN er trofast, Israels Hellige. Han har valgt deg ut.
8 Så sier HERREN: I nådens tid svarer jeg deg, på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket for å gjenreise landet og skifte ut eiendommer som ligger øde,
9 for å si til fanger: «Gå ut!» og til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal beite langs veiene og finne beite på alle snaue høyder.
10 De skal ikke sulte og ikke tørste, hete og sol skal ikke ramme dem. For han som er barmhjertig, skal føre dem og lede dem til kilder med vann.
11 Jeg gjør alle mine fjell til vei, veiene mine skal bygges høyere.
12 [122] Se, fra det fjerne kommer de, noen fra nord og fra vest og andre fra Sinim-landet.
13 Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell! For HERREN trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
14 Sion sier: «HERREN har forlatt meg, Herren har glemt meg.»
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
16 Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg.
17 De som skal bygge deg, kommer løpende, de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg.
18 Løft øynene, se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier HERREN: Du skal ta dem alle på deg som et smykke, som en brud skal du binde dem om deg.
19 Ja, dine ruiner og øde steder og landet som ligger i grus, nå blir det for trangt for dem som bor der. Langt borte er de som vil sluke deg.
20 Enda en gang skal øret ditt høre at barna du fikk i din barnløshet, sier: «Dette stedet er for trangt for meg. Gi plass, så jeg kan bo her!»
21 Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ufruktbar, landflyktig og fordrevet. Hvem har fostret disse? Se, jeg var forlatt og alene. Hvor kommer disse fra?»
22 Så sier Herren GUD: Se, jeg løfter hånden for folkeslag og reiser mitt banner for folkene. De kommer med sønnene dine på armen, og døtrene dine bærer de på skuldrene.
23 Konger skal være fosterfedre for deg og dronninger ammene dine. De skal kaste seg ned for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet foran føttene dine. Da skal du kjenne at jeg er HERREN. De som setter sitt håp til meg, skal ikke bli til skamme.
24 Kan byttet tas fra en kriger, kan fanger berges fra en voldsmann?
25 Ja, så sier HERREN: Fanger skal tas fra krigeren, og byttet skal berges fra voldsmannen. Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og barna dine vil jeg frelse.
26 De som var harde mot deg, lar jeg ete sitt eget kjøtt og ruse seg på sitt eget blod som på druesaft. Og alle mennesker skal kjenne at jeg er HERREN, som frelser deg, Jakobs Mektige, som løser deg ut.

Jesaja 43 : 2
2 Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.

Johannes’ åpenbaring 20 : 15
15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Jeremia 1 : 5
5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.»

Matteus 6 : 4 – 8
4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
5 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.
8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.

Jesaja 43 : 7
7 alle som er kalt med mitt navn, dem jeg har skapt til min ære, formet og laget.

Jesaja 43 : 1 – 7
1 Og nå, så sier HERREN, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
2 Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.
3 [110] For jeg er HERREN din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i stedet for deg.
4 Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv.
5 Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg.
6 Jeg sier til nord: «Gi fra deg!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Hent mine sønner fra det fjerne, mine døtre fra jordens ende,
7 alle som er kalt med mitt navn, dem jeg har skapt til min ære, formet og laget.

Johannes 10 : 14
14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,

2. Mosebok 33 : 17
17 Da sa HERREN til Moses: «Også dette som du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»

Jesaja 62 : 1 – 12
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferd bryter fram som lysglans og hennes frelse flammer som en fakkel.
2 Folkeslag skal se din rettferd og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn som HERREN selv skal kunngjøre.
3 Du skal bli en herlig krans i HERRENS hånd, et kongelig diadem i din Guds åpne hånd.
4 [136] Du skal ikke lenger kalles Den forlatte, og landet skal ikke lenger kalles Det som er lagt øde. Men du skal hete Den jeg har kjær, og landet ditt Den jeg har tatt til ekte. For HERREN har deg kjær og vil ta landet til ekte.
5 Som en ung mann gifter seg med en jomfru, skal dine sønner gifte seg med deg, som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
6 Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller HERREN, ikke unn dere ro!
7 La ham ikke få ro før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør henne til en lovsang på jorden.
8 HERREN sverger ved sin høyre hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil aldri mer gi kornet ditt til mat for fiendene dine, og ikke skal fremmede drikke den nye vinen som du har slitt for.
9 Nei, de som høster, skal spise og prise HERREN. De som sanker, skal drikke i mine hellige tempelgårder.
10 Fram, fram gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg vei, bygg vei og rens den for stein! Reis et banner for folkene!
11 Nå lar HERREN det høres til jordens ende: Si til datter Sion: Se, din frelse kommer! De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham.
12 De skal kalles Det hellige folket, de som er løst ut av HERREN, og selv skal du kalles Den etterspurte, byen som ikke er forlatt.