gjestfrihet

Dette er bibelversene som snakker om gjestfrihet

Hebreerne 13 : 2
2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

1. Peter 4 : 9
9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.

Matteus 25 : 34 – 46
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Romerne 12 : 13
13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.

3. Mosebok 19 : 34
34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er HERREN deres Gud.

Titus 1 : 8
8 Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.

Lukas 14 : 12 – 14
12 Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld.
13 Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde.
14 Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»

Kolosserne 3 : 23 – 24
23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.
24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!

Romerne 16 : 2
2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg.

Apostlenes gjerninger 28 : 2
2 Innbyggerne der var uvanlig hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det hadde begynt å regne, og det var kaldt.

1. Timoteus 5 : 10
10 [19] være kjent for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, hjulpet nødlidende og alltid ha vært opptatt av å gjøre det gode.

Efeserne 6 : 7
7 Gjør tjeneste med et villig sinn; det er Herren og ikke mennesker dere tjener.

Markus 9 : 41
41 [80] Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til — sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.

Lukas 10 : 25 – 37
25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?»
27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»
29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»
30 [95] Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.
31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.
32 [96] Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.
33 [97] Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.
34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.
35 [98] Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?»
37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

2. Kongebok 4 : 8 – 17
8 [10] En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som inntrengende ba ham om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han dro forbi.
9 En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann.
10 La oss lage et lite takkammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»
11 En dag profeten kom dit, tok han inn i takkammeret og la seg der.
12 Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop på denne Sjunem-kvinnen!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham.
13 Elisja sa til ham: «Si til henne: Hør, du har hatt mye bry for vår skyld. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale din sak for kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.»
14 «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Hun har jo ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15 Da sa Elisja: «Rop på henne!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen.
16 Profeten sa: «Når tiden er inne, skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke lyve for din tjenestekvinne!»
17 Kvinnen ble med barn, og da tiden var inne, fikk hun en sønn, slik Elisja hadde sagt til henne.

1. Timoteus 3 : 2
2 [11] En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise,

1. Mosebok 19 : 1 – 38
1 De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde ansiktet til jorden
2 og sa: «Hør, mine herrer! Ta inn i huset til deres tjener for natten. Der kan dere vaske føttene, og i morgen kan dere stå tidlig opp og dra videre.» De svarte: «Nei, vi overnatter ute på torget.»
3 Men han ba dem så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.
4 Men før de hadde lagt seg, kom alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, fra alle kanter av byen og omringet huset.
5 [79] De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss! Vi vil ha vår vilje med dem!»
6 Da gikk Lot ut til dem i døråpningen, stengte døren etter seg
7 og sa: «Brødre, gjør ikke en slik ugjerning!
8 Hør nå! Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de har funnet ly under mitt tak.»
9 Men de ropte: «Flytt deg!» Og de sa: «Her kommer det en innflytter for å bo hos oss, og så vil han gjøre seg til dommer! Nå skal vi gjøre verre ugjerninger mot deg enn mot dem.» De trengte seg voldsomt inn på mannen Lot og holdt på å slå inn døren.
10 Da strakte de to mennene ut hånden, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11 Mennene som var utenfor huset, både små og store, slo de med blindhet. De strevde forgjeves for å finne døren.
12 Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra.
13 For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for HERRENS ansikt er blitt så stort at HERREN har sendt oss for å ødelegge byen.»
14 Da gikk Lot ut og snakket med svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: «Skynd dere bort fra dette stedet! For nå vil HERREN ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde at han holdt dem for narr.
15 Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Dra av sted! Ta med deg din kone og de to døtrene dine som er her, så du ikke blir revet bort når byen straffes!»
16 Men da han nølte, tok mennene ham og hans kone og de to døtrene i hånden, for HERREN hadde omsorg for ham. De førte ham bort og brakte ham i sikkerhet utenfor byen.
17 Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjells så du ikke blir revet bort.»
18 Men Lot svarte dem: «Å nei, herre!
19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne. Du har vist stor godhet mot meg og berget livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjells. For da kunne ulykken ramme meg, så jeg døde.
20 Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit, og den er så liten. La meg få rømme dit, så jeg kan berge livet! Byen er jo så liten.»
21 Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil også når det gjelder dette. Den byen du nevner, skal jeg ikke ødelegge.
22 [80] Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» — Derfor heter byen Soar.
23 Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.
24 Da lot HERREN svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra — ned fra HERREN, fra himmelen.
25 Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken.
26 Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27 Tidlig neste morgen skyndte Abraham seg til det stedet hvor han hadde stått for HERRENS ansikt.
28 Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at det steg røyk opp fra landet, som røyken fra en smelteovn.
29 Den gangen Gud ødela byene på sletten, husket han på Abraham. Gud hentet Lot rett ut av ødeleggelsene som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.
30 Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellandet sammen med de to døtrene sine, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
31 Den eldste datteren sa til den yngste: «Faren vår er gammel, og det finnes ikke en mann her i landet som kan gå inn til oss på vanlig måte.
32 Kom, la oss skjenke vin til far og ligge med ham, så vi kan holde liv i fars ætt!»
33 Og de skjenket vin til faren sin samme natt, og den eldste gikk inn og lå med faren sin. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
34 Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør nå, i natt lå jeg med far. La oss skjenke vin til ham i natt også. Så går du inn og ligger med ham, så vi kan holde liv i ætten etter faren vår.»
35 Også den natten skjenket de vin til faren, og den yngste sto opp og lå med ham. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
36 Nå skulle begge døtrene til Lot ha barn med faren sin.
37 [81] Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som finnes den dag i dag.
38 [82] Også den yngste fødte en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som finnes den dag i dag.

3. Johannes 1 : 5 – 8
5 Min kjære, du er trofast i alt du gjør for våre søsken, også de som er fremmede.
6 De har vitnet her i menigheten om din kjærlighet. Du gjør en velgjerning, verdifull for Gud, om du hjelper dem videre på reisen.
7 [2] Det var jo for å forkynne Navnet de dro ut, og de tar ikke imot hjelp fra hedningene.
8 Derfor må vi ta oss av dem, så vi kan være medarbeidere for sannheten.

Jesaja 58 : 7
7 å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.