gifte seg med en skilt person

Dette er bibelversene som snakker om gifte seg med en skilt person

Lukas 16 : 18
18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Matteus 5 : 32
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Markus 10 : 12
12 Og om en kvinne skiller seg fra mannen sin og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»

1. Korinter 7 : 10 – 11
10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin.
11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Markus 10 : 11 – 12
11 Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første.
12 Og om en kvinne skiller seg fra mannen sin og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»

Matteus 19 : 9
9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»

1. Korinter 7 : 1 – 40
1 [26] Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.
3 Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham.
4 Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen.
5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve.
6 Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.
7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin.
11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12 Til de andre sier jeg — dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
14 For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.
16 For vet vel du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet vel du, mann, om du kan redde din kone?
17 Derfor skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham, der han var da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.
18 Om noen ble kalt som omskåret, skal han ikke prøve å forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære.
19 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.
20 Enhver skal forbli der han var da han ble kalt.
21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så velg heller det.
22 For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave.
23 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke slaver av mennesker.
24 Mine søsken, enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der for Gud.
25 [27] Når det gjelder de unge jentene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, siden Herren i sin godhet lar meg være troverdig.
26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å bli værende som det er.
27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone.
28 Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for.
29 For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde,
30 de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det,
31 og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under.
32 Jeg vil at dere skal slippe bekymringer. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til glede for Herren.
33 Men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone,
34 og så blir sinnet delt. Den ugifte kvinnen og den unge jenta er opptatt av det som hører Herren til, så de kan være hellige både på kropp og sjel. Men den gifte kvinnen er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge bånd på dere, men for at dere skal leve sømmelig og holde dere trofast og helhjertet til Herren.
36 [28] Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det.
37 Men den som står fast i sitt forsett og ikke er under tvang, men har herredømme over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg til å la kjæresten forbli jomfru, han gjør vel i det.
38 Så gjør altså den rett som gifter seg med kjæresten sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre.
39 En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40 Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.

1. Korinter 7 : 15
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.

Malaki 2 : 16
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort, sier HERREN, Israels Gud, skitner til sine klær med vold, sier HERREN over hærskarene. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke troløse.

Romerne 7 : 2
2 En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

1. Korinter 7 : 27
27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone.

1. Korinter 7 : 2
2 Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.

Matteus 19 : 3 – 9
3 Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?»
4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne
5 og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’
6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
7 De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi kvinnen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?»
8 Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.
9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»

1. Korinter 7 : 39
39 En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

5. Mosebok 24 : 1 – 22
1 Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus.
2 Hun flytter fra ham og går bort og blir en annen manns kone.
3 Om også den andre mannen får uvilje mot henne, skriver skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus, eller om han dør,
4 da kan ikke den første mannen som skilte seg fra henne, igjen ta henne til kone, etter at hun er gjort uren. For det er avskyelig for HERREN. Du må ikke føre synd over det landet HERREN din Gud gir deg til eiendom.
5 Om en mann er nygift, skal han ikke dra ut i krig og ikke bli pålagt andre plikter. I ett år skal han være fri til å være hjemme og være til glede for kvinnen som han har giftet seg med.
6 Ingen må ta en håndkvern eller en kvernstein i pant, for da tar han pant i en manns liv.
7 Om det oppdages at en mann har bortført en av sine landsmenn, en israelitt, og han behandler ham som en slave eller selger ham, da skal tyven dø. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.
8 Ved utbrudd av hudsykdom, pass på at dere nøye følger levittprestenes rettledning. Det som jeg har befalt dem, skal dere trofast følge.
9 Husk hva HERREN din Gud gjorde med Mirjam underveis da dere dro ut av Egypt.
10 Når du gir et lån av noe slag til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant hos ham.
11 Bli stående utenfor, og la mannen du gir lånet til, komme ut til deg med pantet.
12 Men dersom han er en fattig mann, skal du ikke legge deg i kappen han har pantsatt.
13 Nei, du skal la ham få pantet tilbake ved solnedgang, så han kan ligge i kappen sin. Da vil han velsigne deg, og det vil være en rettferdig gjerning for HERREN din Gud.
14 Du skal ikke gjøre urett mot en fattig og nødlidende dagarbeider, enten det er en landsmann eller en innflytter som bor i en av byene i landet ditt.
15 Du skal gi ham lønn samme dagen, før solen går ned, for han er fattig og lengter etter den. Ellers kan han rope til HERREN og klage på deg, og du blir skyldig i synd.
16 Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
17 Du skal ikke fordreie retten for innflyttere og farløse og ikke ta en enkes klær i pant.
18 Husk at du selv har vært slave i Egypt, og at HERREN din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19 Når du høster inn kornet på åkeren din og glemmer et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake og hente det. Innflytteren, den farløse og enken skal få det. Da vil HERREN din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid.
20 Når du slår ned oliven, skal du ikke plukke greinene rene etterpå. La innflytteren, den farløse og enken få det som er igjen.
21 Når du høster vinmarken din, skal du ikke sanke de druene som blir igjen. La innflytteren, den farløse og enken få det.
22 Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

1. Mosebok 6 : 1 – 22
1 Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre.
2 Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.
3 [25]HERREN sa: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.»
4 Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.
5 HERREN så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.
6 Da angret HERREN at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
7 Og HERREN sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem.»
8 Men Noah fant nåde for HERRENS øyne.
9 Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud.
10 Han fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet.
11 Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den ble full av vold.
12 Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse.
13 Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.
14 [26] Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig.
15 [27] Slik skal du lage den: Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy.
16 [28] Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken. Du skal sette døren til arken på den ene siden og så lage et nedre, et andre og et tredje dekk.
17 [29] Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme.
18 [30] Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg.
19 Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være.
20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet.
21 Du skal ta noe av alt som kan spises, og samle det hos deg. Det skal du og de andre ha å spise.»
22 Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han.

1. Mosebok 2 : 24
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

Matteus 22 : 1 – 46
1 Igjen talte Jesus til dem i lignelser:
2 «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin.
3 Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.
4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’
5 Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning.
6 Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel.
7 Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres.
8 Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige.
9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’
10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær.
12 Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde.
13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»
15 Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord.
16 [115] De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang.
17 Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»
18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve?
19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar,
20 og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?»
21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.
23 Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål:
24 «Mester», sa de, «Moses har sagt: ‘Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe.’
25 Nå var det sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs og etterlot sin kone til broren.
26 På samme måte gikk det med den nest eldste og med den tredje, ja, med alle sju.
27 Sist av dem alle døde kvinnen.
28 Når de så står opp igjen, hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.»
29 Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.
30 For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen.
31 Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier:
32 ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.»
33 Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.
34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen.
35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»
37 Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’
38 Dette er det største og første budet.
39 Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’
40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 «Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av?» «David», svarte de.
43 Jesus sa: «Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham herre? Han sier jo:
44 ‘Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.’
45 Når David altså kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»
46 Ingen kunne svare ham et ord. Og fra den dagen våget heller ikke noen å spørre ham mer.