gå oppreist

Dette er bibelversene som snakker om gå oppreist

Salmene 15 : 2
2 Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet.

2. Timoteus 3 : 1 – 17
1 Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.
2 [9] For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige,
3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede,
4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud.
5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!
6 Blant dem er også de som sniker seg inn i hjemmene og får makt over svake kvinner som er nedlesset i synder, slike kvinner som lar seg drive av all slags begjær,
7 og som stadig får undervisning, men aldri kan lære sannheten å kjenne.
8 [10] Som Jannes og Jambres satte seg opp mot Moses, setter disse mennene seg opp mot sannheten. Deres dømmekraft er ødelagt, og deres tro holder ikke mål.
9 Men nå skal de ikke ha mer fremgang. For det skal bli klart for alle hvor vettløse disse er, slik det skjedde med de to andre.
10 Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet,
11 og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle.
12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
13 Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill.
14 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.
15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.
16 [11] Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,
17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

2. Timoteus 2 : 15
15 Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.

Salmene 84 : 11
11 Ja, én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre. Å ligge ved terskelen til min Guds hus er bedre enn å bo i lovløses telt.

Job 1 : 1 – 22
1 [1] Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt.
2 Han fikk sju sønner og tre døtre.
3 [2] Han hadde en buskap på sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. Mange tjenere hadde han også. Denne mannen var den største blant folkene i øst.
4 Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem.
5 [3] Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.
6 [4] Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for HERREN. Blant dem var også Anklageren.
7 HERREN sa til ham: «Hvor kommer du fra?» og han svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.»
8 HERREN sa: «Så la du vel merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt.»
9 Men Anklageren svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud?
10 Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet.
11 Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.»
12 Da sa HERREN til Anklageren: «Se, alt han eier, er i din makt, men ham selv får du ikke legge hånd på!» Så gikk Anklageren bort fra HERREN.
13 En dag satt Jobs sønner og døtre og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren.
14 Da kom en budbringer til Job og sa: «Mens oksene gikk for plogen og eselhoppene beitet like ved,
15 [5] overfalt sabeerne oss og tok dyrene. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.»
16 [6] Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «En Guds ild falt fra himmelen. Den traff sauene og tjenerne og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.»
17 [7] Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: «Kaldeerne kom, delte seg i tre flokker, kastet seg over kamelene og tok dem. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.»
18 Mens han ennå talte, kom enda en og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren.
19 Med ett kom en sterk vind fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge, og de døde. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.»
20 Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba.
21 Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. HERREN ga, HERREN tok, velsignet være HERRENS navn!»
22 Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.

1. Kongebok 3 : 6
6 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone.

Jesaja 33 : 15
15 «Den som går rettferdig fram, taler det som er rett, forakter fortjeneste av utpressing, vinker bestikkelse bort, lukker ørene for rykter om drap og lukker øynene for det som er ondt,

1. Korinter 11 : 1 – 34
1 Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde!
2 [39] Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alt og holder fast på de overleveringene jeg har gitt videre til dere.
3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.
4 En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode.
5 Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt.
6 Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.
7 Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.
8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen.
9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.
10 Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.
11 Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen.
12 For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud.
13 Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet?
14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår,
15 [40] mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.
16 Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi, og heller ikke Guds menigheter.
17 Når jeg her gir dere mine påbud, er det én ting jeg ikke kan rose dere for: Dere samles på en måte som ikke er til nytte, men til skade.
18 For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror det kan være noe i det.
19 For det må vel være oppsplitting i grupper blant dere, så det kan bli klart hvem som holder mål.
20 Når dere da kommer sammen og er samlet, er det ikke Herrens måltid dere holder.
21 [41] For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv. Den ene er sulten, den andre drikker seg full.
22 Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ikke har noe, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, slikt kan jeg ikke gi ros!
23 [42] For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere: I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød,
24 takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»
25 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!»
26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.
27 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.
28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.
29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.
30 Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn.
31 Hadde vi bedømt oss selv, hadde vi unngått å bli dømt.
32 Men når vi blir dømt av Herren, blir vi irettesatt, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
33 Derfor, mine søsken: Når dere kommer sammen for å holde måltid, så vent på hverandre!
34 Hvis noen er sulten, får han spise hjemme, så ikke sammenkomstene deres skal føre dom over dere. Om de andre tingene skal jeg gi retningslinjer når jeg kommer.

Jesaja 57 : 2
2 Han går inn med fred. De hviler der de ligger. Han gikk den rette veien.

Salmene 119 : 1 – 176
1 Alef א [1] [159] Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov.
2 Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.
3 De gjør ikke urett, men går på hans veier.
4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!
6 Da blir jeg ikke til skamme når jeg har alle dine bud for øye.
7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover.
8 Jeg vil holde dine forskrifter, du må ikke svikte meg! Bet ב
9 Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord.
10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.
12 Velsignet er du, HERRE! Lær meg dine forskrifter!
13 Leppene mine regner opp alle lovene fra din munn.
14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.
15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier.
16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord. Gimel ג
17 Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve og ta vare på dine ord.
18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!
19 Jeg er en fremmed på jorden, skjul ikke budene dine for meg!
20 Lengsel etter dine lover fortærer meg dag og natt.
21 Du refser de frekke og forbannede, som forviller seg bort fra dine bud.
22 Ta spott og forakt bort fra meg, for jeg tar vare på dine lovbud.
23 Selv når stormenn sitter og snakker om meg, grunner din tjener på dine forskrifter.
24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. Dalet ד
25 Jeg ligger presset mot støvet. Gi meg liv slik du har sagt!
26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27 La meg forstå den veien dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under.
28 Min sjel gråter av sorg. Reis meg opp slik du har sagt!
29 Hold løgnens vei borte fra meg, gi meg i nåde din lov!
30 Jeg har valgt troskaps vei, dine lover har jeg for øye.
31 Jeg holder fast på dine lovbud. HERRE, la meg ikke bli til skamme!
32 Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort. He ה
33 HERRE, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den!
34 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte!
35 Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.
36 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!
37 Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!
38 La ditt ord til din tjener stå fast så jeg kan frykte deg.
39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
40 Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Waw ו
41 HERRE, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!
42 Da kan jeg gi spotteren svar, for jeg stoler på ditt ord.
43 Riv ikke sannhetens ord ut av min munn, for jeg venter på dine lover.
44 Da vil jeg stadig holde din lov, for evig og alltid.
45 La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!
46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
47 Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter. Zajin ז
49 Husk ditt ord til din tjener. Gjennom det har du gitt meg håp.
50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.
51 De frekke håner meg grovt, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52 Jeg minnes dine lover fra gammel tid, HERRE, da finner jeg trøst.
53 Jeg blir grepet av harme over de lovløse, de som går bort fra din lov.
54 Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til.
55 HERRE, jeg minnes navnet ditt om natten, og jeg holder din lov.
56 Slik er det med meg, for jeg tar vare på dine påbud. Het ח
57 HERREN er min arvedel, jeg lover å holde dine ord.
58 Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt. Vær meg nådig slik du har sagt!
59 Jeg har tenkt over mine veier, jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
60 Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke med å holde dine bud.
61 Lovløses bånd slynger seg om meg, men jeg glemmer ikke din lov.
62 Midt på natten står jeg opp og priser deg for dine rettferdige lover.
63 Jeg er venn med alle som frykter deg, med dem som holder dine påbud.
64 HERRE, jorden er full av din godhet. Lær meg dine forskrifter! Tet ט
65 HERRE, du gjør vel mot din tjener slik som du har sagt.
66 Gi meg kunnskap og god forstand, jeg stoler på dine bud!
67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nå holder jeg det du har sagt.
68 Du er god, og det du gjør, er godt. Lær meg dine forskrifter!
69 De frekke sverter meg med løgn, jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er sløvt av fett, men jeg fryder meg over din lov.
71 Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv. Jod י
73 Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe. Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.
75 HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg.
76 La din godhet være min trøst slik du har sagt til din tjener!
77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for jeg fryder meg over din lov.
78 La de frekke bli til skamme, de som krenker meg med løgn. Jeg grunner på dine påbud.
79 La dem som frykter deg, komme tilbake, la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
80 La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme. Kaf כ
81 Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse, jeg venter på ditt ord.
82 Øynene slukner, jeg venter på dine ord, jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83 Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
84 Hvor mange dager har din tjener igjen? Når vil du felle dom over dem som jager meg?
85 De frekke graver fallgraver for meg i strid med din lov.
86 Pålitelige er alle dine bud. Hjelp meg! De jager meg med løgn.
87 De har nesten gjort ende på meg her på jorden, men jeg forlater ikke dine påbud.
88 Gi meg liv i din godhet, så vil jeg holde lovbudet fra din munn. Lamed ל
89 I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen.
90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
91 Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
92 Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.
93 Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
94 Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine påbud.
95 De lovløse venter på å ødelegge meg, jeg tenker på dine lovbud.
96 Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense, men ditt bud når uendelig vidt. Mem מ
97 Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen.
98 Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg.
99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.
100 Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine påbud.
101 Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord.
102 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
103 Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen.
104 Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. Nun נ
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har sverget, og det står jeg ved, at jeg vil holde dine rettferdige lover.
107 Jeg er dypt nedbøyd. HERRE, gi meg liv slik du har sagt!
108 HERRE, ta imot gaven fra min munn og lær meg dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men glemmer ikke din lov.
110 De lovløse satte en snare for meg, men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.
111 Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte.
112 Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter for alltid, til evig tid. Samek ס
113 Jeg hater dem som har et delt hjerte, men jeg elsker din lov.
114 Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra meg, voldsmenn! Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.
116 Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve. La ikke mitt håp bli til skamme!
117 Støtt meg så jeg blir berget og alltid har dine forskrifter for øye.
118 Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du, for de farer med svik og løgn.
119 Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg, derfor elsker jeg dine lovbud.
120 Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine lover. Ajin ע
121 Jeg har gjort det som er rett og rettferdig. Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!
122 Gå god for din tjener så det går ham vel. La ikke de frekke undertrykke meg!
123 Øynene slukner, jeg venter på din frelse og på ditt rettferdige ord.
124 Vis godhet mot din tjener, lær meg dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener, gi meg innsikt så jeg kan kjenne dine lovbud!
126 Det er tid for å gripe inn, HERRE, for de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull.
128 Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske veier. Pe פ
129 Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.
130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.
131 Med lengsel åpner jeg munnen, for jeg tørster etter dine bud.
132 Vend deg til meg og vær meg nådig! Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt, la ingen urett få makt over meg!
134 Fri meg fra dem som bruker vold, så vil jeg holde dine påbud!
135 [160] La ditt ansikt lyse over din tjener, lær meg dine forskrifter!
136 Tårene strømmer fra mine øyne på grunn av dem som ikke holder din lov. Tsade צ
137 Du er rettferdig, HERRE, dine lover er rette.
138 Du gir dine lovbud i rettferd og i din store troskap.
139 Min lidenskap gjør ende på meg, for motstanderne mine har glemt dine ord.
140 Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det.
141 Jeg er ung og foraktet, men jeg glemmer ikke dine påbud.
142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel er kommet over meg, men jeg fryder meg over dine bud.
144 Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt så jeg kan leve! Qof ק
145 Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, HERRE! Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
146 Jeg roper til deg, frels meg så jeg kan holde dine lovbud!
147 Før morgengry roper jeg. Jeg venter på ditt ord.
148 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt for å grunne på ditt ord.
149 Hør meg i din miskunn, HERRE, gi meg liv etter dine lover!
150 De som skamløst jager meg, er nær, de er langt borte fra din lov.
151 HERRE, du er nær, alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt at du har grunnlagt dem for evig. Resj ר
153 Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!
155 For de lovløse er hjelpen langt borte, de spør ikke etter dine forskrifter.
156 HERRE, din barmhjertighet er stor, gi meg liv etter dine lover!
157 Det er mange som jager meg og står meg imot, men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
158 Jeg ser de troløse og kjenner avsky, de tar ikke vare på ditt ord.
159 Se, jeg elsker dine påbud! HERRE, gi meg liv i din miskunn!
160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. Sjin ש
161 Stormenn jager meg uten grunn, men i hjertet frykter jeg ditt ord.
162 Jeg gleder meg over ditt ord lik en som vinner stort krigsbytte.
163 Jeg hater og avskyr løgn, men jeg elsker din lov.
164 Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover.
165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.
166 HERRE, jeg venter på din frelse, jeg følger dine bud.
167 Jeg tar vare på dine lovbud, og jeg elsker dem høyt.
168 Jeg har holdt dine bud og påbud, du kjenner alle mine veier. Taw ת
169 HERRE, la ropet mitt nå fram til deg, gi meg innsikt etter ditt ord!
170 La min bønn komme fram for deg, berg meg, som du har sagt!
171 La leppene strømme over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172 La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige.
173 La din hånd komme meg til hjelp, for jeg har valgt dine påbud.
174 HERRE, jeg lengter etter din frelse, jeg fryder meg over din lov.
175 La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.

Romerne 10 : 10
10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

Job 33 : 3
3 Jeg taler av et oppriktig hjerte. Leppene snakker klart om det jeg vet.