forventninger

Dette er bibelversene som snakker om forventninger

Jeremia 29 : 11
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Ordspråkene 23 : 18
18 Da har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi.

Ordspråkene 10 : 28
28 De rettferdige har glede i vente, men det de urettferdige håper, svinner bort.

Salmene 62 : 5
5 De legger planer om å støte ham ned, ned fra hans høyde, de elsker svik. De velsigner med munnen, men forbanner i sitt indre. Sela

Apostlenes gjerninger 3 : 5
5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe.

Ordspråkene 24 : 14
14 Så vit at slik er visdommen for din sjel. Finner du den, har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi.

Filipperne 1 : 20
20 Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.

Josva 1 : 7 – 16
7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går.
8 Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg.
9 Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går.»
10 Josva ga da folkets tilsynsmenn denne befalingen:
11 «Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør i stand forsyninger til reisen! For om tre dager skal dere gå over Jordan og innta det landet HERREN deres Gud gir dere i eie.»
12 Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13 «Husk hva Moses, HERRENS tjener, påla dere da han sa: HERREN deres Gud gir dere dette landet og lar dere finne hvile.
14 Kvinnene og barna og buskapen skal bli igjen i det landet Moses har gitt dere på østsiden av Jordan. Men alle dere tapre krigere skal krysse Jordan fullt rustet og gå i spissen for brødrene deres og hjelpe dem.
15 Først når HERREN lar dem finne hvile slik som dere, og de har lagt under seg det landet HERREN deres Gud vil gi dem, kan dere vende tilbake og innta deres eget land, det som Moses, HERRENS tjener, har gitt dere på østsiden av Jordan, der solen står opp.»
16 Da svarte de Josva: «Alt det du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.

Mika 6 : 8
8 Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever HERREN av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.

2. Korinter 9 : 8
8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.

Matteus 11 : 28
28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Hebreerne 4 : 12
12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

Esekiel 37 : 1 – 28
1 HERRENS hånd kom over meg. Ved HERRENS ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler.
2 Han førte meg omkring blant dem. Se, det lå en stor mengde knokler utover dalen, og de var helt tørre.
3 Da sa han til meg: «Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen?» Jeg svarte: «Min Herre og GUD, det vet bare du.»
4 Han sa: «Tal profetord over disse knoklene og si til dem: Tørre knokler, hør HERRENS ord!
5 Så sier Herren GUD til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende.
6 Jeg fester sener på dere, legger på kjøtt, trekker hud over og gir dere åndedrett så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.»
7 Jeg talte profetord, slik jeg hadde fått påbud om. Se, jeg profeterte, og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel.
8 Jeg så, og se! — det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de.
9 Da sa han til meg: «Tal profetord til ånden! Menneske, tal profetisk og si til ånden: Så sier Herren GUD: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte så de blir levende.»
10 Jeg talte profetord, slik han hadde befalt meg. Da kom det ånd i dem, så de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær.
11 Så sa han til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre knokler er tørket inn, vårt håp er knust. Det er ute med oss!»
12 Tal derfor profetord og si til dem: Så sier Herren GUD: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav. Så fører jeg dere til Israels land.
13 Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er HERREN når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav!
14 Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, HERREN, har talt og satt det i verk, sier HERREN.
15 HERRENS ord kom til meg:
16 Du menneske, ta deg en trestokk og skriv på den: «For Juda og israelittene, hans venner.» Ta så en annen stokk og skriv på den: «For Josef — Efraims stokk — og hele Israels hus, hans venner.»
17 Sett dem sammen, stokk mot stokk, så de blir til én trestokk i hånden din.
18 Når folket ditt så spør deg: «Kan du ikke fortelle oss hva du mener med dette?»
19 — da skal du svare: Så sier Herren GUD: Se, jeg tar Josefs trestokk som er i Efraims hånd og hos Israels stammer, hans venner, og setter den sammen med Judas stokk. Så gjør jeg dem til én stokk, de blir til én i min hånd.
20 Stokkene som du skriver på, skal du holde i hånden foran øynene deres.
21 Du skal si til dem: Så sier Herren GUD: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de dro bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.
22 Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på fjellene i Israel. De skal alle ha en og samme konge. De skal ikke lenger være to folkeslag og ikke mer være delt i to kongeriker.
23 Da skal de ikke mer gjøre seg urene med avgudene sine og alt det motbydelige og alle syndene sine. Jeg vil berge dem fra alle stedene hvor de levde i synd, jeg vil gjøre dem rene. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én gjeter. De skal følge lovene mine og holde forskriftene mine, så de lever etter dem.
25 Så skal de få bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. De skal bo i det for alltid, både de og deres barn og barnebarn. Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
26 Jeg slutter en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg lar dem bli mange, og jeg setter min helligdom hos dem for alltid.
27 Min bolig skal være hos dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.
28 Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.