forsvare Gud

Dette er bibelversene som snakker om forsvare Gud

2. Timoteus 3 : 14 – 16
14 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.
15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.
16 [11] Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,

Job 36 : 12
12 Men hvis de ikke adlyder, vil de falle for sverd, omkomme i sin uforstand.

Lukas 15 : 1 – 32
1 [129] Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.
2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
3 Da fortalte han dem denne lignelsen:
4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.
6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’
7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8 [130] Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’
10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner.
12 [131] Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem.
13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.
16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.
19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’
20 [132] Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 [133] Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’
22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.
23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest.
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans.
26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.
27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’
31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Job 36 : 1 – 33
1 Elihu fortsatte å tale:
2 Ha litt tålmodighet med meg, så skal jeg lære deg noe; for jeg har mer å si om Gud.
3 Min innsikt henter jeg langt bortefra, jeg viser at min skaper har rett.
4 Ordene mine er ikke løgn; du står foran en som vet alt.
5 Se, Gud er mektig, men avviser ingen; mektig er hans styrke og innsikt.
6 Han holder ikke liv i den urettferdige, men lar hjelpeløse få sin rett.
7 Han tar ikke øynene fra de rettferdige; med konger kommer de på tronen, han lar dem sitte for alltid og opphøyer dem.
8 Blir de bundet med lenker, fanget i ulykkens snarer,
9 så vil han fortelle dem hva de har gjort, at de syndet da de opphøyde seg.
10 Han åpner deres øre for å advare og byr dem å vende om fra urett.
11 Hvis de da adlyder og tjener ham, vil de leve godt alle sine dager og ende sine år i lykke.
12 Men hvis de ikke adlyder, vil de falle for sverd, omkomme i sin uforstand.
13 Et ugudelig hjerte bærer på harme. De roper ikke om hjelp når Gud har bundet dem.
14 De dør i sin ungdom, ender sitt liv blant tempelprostituerte menn.
15 Gud berger hjelpeløse i deres nød, åpner deres ører i trengslene.
16 Så vil han også føre deg ut av trengslenes gap, til åpent landskap uten farer hvor ditt bord er fullt av fete retter.
17 Du fullfører dommen over de lovløse, lov og rett skal ramme dem.
18 Pass på så ikke noen lokker deg med overflod, la ikke bestikkelser føre deg på avveier!
19 Kan skriket ditt fri deg fra trengsel om du så bruker all din kraft?
20 Du skal ikke lengte etter den natten da folkeslag rykkes opp med rot.
21 Vokt deg, vend deg ikke mot ondskap, for du velger heller ondskap enn lidelse.
22 Se, Gud er opphøyd i sin velde. Hvem er en lærer som han?
23 Hvem peker ut den vei han skal følge? Hvem kan si at han gjør urett?
24 Glem ikke å prise hans verk, det alle mennesker synger om.
25 Alle mennesker ser det, de skimter det langt borte.
26 Se, Gud er opphøyd, men vi forstår ikke, hans år kan vi ikke telle.
27 Han trekker vanndråper opp til seg. De blir til regn, til en Guds kilde
28 som strømmer fra skyene og faller på mange mennesker.
29 Kan noen forstå hvordan skyene brer seg ut, hvordan det tordner under hans bolig?
30 Se, han brer lyn omkring seg og skjuler havets dyp.
31 Slik holder han dom over folkene, og slik gir han mat i overflod.
32 Han kler sine hender i lyn, de sender dem mot sitt mål.
33 Tordenbrak melder hans ankomst, selv buskapen varsler det når han drar fram.

1. Timoteus 3 : 14 – 16
14 Jeg skriver dette til deg enda jeg håper å komme til deg snart.
15 Men hvis det trekker ut, vil jeg du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.
16 Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort. Han ble åpenbart i kjøtt og blod, rettferdiggjort i Ånden, sett av engler, forkynt for folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.