forstå ordet

Dette er bibelversene som snakker om forstå ordet

2. Timoteus 3 : 16
16 [11] Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,

Jeremia 17 : 9
9 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det?

Johannes 20 : 30 – 31
30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

2. Peter 1 : 21
21 For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.

Markus 4 : 11 – 12
11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser,
12 [34] for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.»

Johannes 16 : 13
13 [77] Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme.

Johannes 14 : 26
26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

1. Korinter 2 : 1 – 16
1 [9] Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium.
2 For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere.
4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis.
5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
6 Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne.
7 Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.
8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.
9 [10] Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,
10 det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.
11 Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.
12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.
13 Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.
14 Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.
15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.
16 For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

Johannes 1 : 1 – 51
1 [1] I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til
4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
6 [2] Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.
7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.
8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
14 [3] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 [4] Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
19 [5] Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
20 Da bekjente han og fornektet ikke — han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
21 [6] «Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke», svarte han. «Er du profeten?» «Nei», sa han.
22 «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.»
24 [7] Noen av de utsendte var fariseere.
25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?»
26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte.
29 [8] Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.
31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham.
33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.
34 [9] Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.
39 [10] «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» — Messias betyr «Den salvede».
42 [11] Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» — det er det samme som Peter.
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!»
44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.»
48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»
49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
51 [12] Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»