forhåndsbestemmelse

Dette er bibelversene som snakker om forhåndsbestemmelse

Romerne 8 : 28
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Apostlenes gjerninger 4 : 28
28 alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje.

Efeserne 1 : 1 – 23
1 [1] Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige {{i Efesos}}, de troende i Kristus Jesus.
2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3 [2] Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.
4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet
5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,
6 [3] til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.
7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde,
8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand,
9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.
10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.
11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.
12 Slik skulle vi være til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus.
13 [4] I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss,
14 [5] han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri, til lov og pris for hans herlighet.
15 15–16 [6] Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.
16
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.
18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige
19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.
20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,
21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende.
22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken,
23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Efeserne 1 : 5
5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,

Romerne 9 : 1 – 33
1 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd.
2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt.
3 [23] Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.
4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.
5 [24] De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.
6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel,
7 og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.
8 Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt.
9 For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn.
10 Men ikke bare det — også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar.
11 11–12 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller.
12
13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot.
14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil.
16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet.
17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden.
18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.
19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?»
20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?»
21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?
22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne.
23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten.
24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
25 Slik sier han det hos Hosea: Det folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk, og henne jeg ikke elsket, vil jeg kalle min elskede.
26 Der det før ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
27 Og Jesaja roper ut over Israel: Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.
28 For i hast skal Herren sluttføre sitt regnskap på jorden.
29 [25] Og som Jesaja før har sagt: Hadde ikke Herren over hærskarene latt noen av vår ætt leve, da var vi blitt som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro.
31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram.
32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen,
33 slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Efeserne 1 : 11
11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.

Romerne 8 : 29
29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.