en tiendedel

Dette er bibelversene som snakker om en tiendedel

Malaki 3 : 8 – 9
8 Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven!
9 Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket!

Malaki 3 : 10
10 Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier HERREN over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål.

3. Mosebok 27 : 30
30 All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører HERREN til. Den er viet til HERREN.

2. Korinter 9 : 7
7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

2. Kongebok 2 : 23 – 24
23 Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!»
24 Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i HERRENS navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.

Hebreerne 7 : 1 – 28
1 Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene,
2 [11]og Abraham ga ham tiende av alt. Han er for det første Melkisedek, navnet betyr «rettferdighetens konge», og dernest er han konge i Salem, det vil si fredens konge.
3 Han er uten far og uten mor og har ingen ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse, og livet hans tar ikke slutt. Slik er han lik Guds Sønn; han er og blir prest for alltid.
4 [12] Se hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, ga tiende av det beste krigsbyttet.
5 [13] De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham.
6 Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.
7 Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner.
8 Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det en som får det vitnesbyrdet at han lever.
9 Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende.
10 For ennå ufødt var han i sin stamfar da Melkisedek gikk i møte med ham.
11 Dersom fullendelsen kunne nås gjennom det levittiske prestedømmet, som folket var bundet til ved loven, hvorfor måtte det da komme en prest av et annet slag, en som kalles prest av samme slag som Melkisedek og ikke som Aron?
12 Når prestedømmet blir forandret, er det nødvendig at også loven blir forandret.
13 For han det er tale om her, hørte til en annen stamme, og ingen fra den stammen har gjort tjeneste ved alteret.
14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen.
15 Alt dette blir enda tydeligere når det står fram en annen prest, som er lik Melkisedek.
16 Han er ikke blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamning, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv.
17 Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek.
18 Dermed blir et eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig.
19 Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.
20 Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed,
21 men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier: Herren har sverget og angrer det ikke: Du skal til evig tid være prest.
22 Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for.
23 Dessuten har det vært flere slike prester, for døden hindret dem i å fortsette.
24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid.
25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
26 Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene.
27 Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.
28 De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.

Malaki 3 : 1 – 18
1 [6] Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier HERREN over hærskarene.
2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer, hvem kan bli stående når han viser seg? For han er lik smelterens ild, lik vaskernes lut.
3 [7] Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for HERREN offer på rett vis.
4 Da skal ofrene fra Juda og Jerusalem være til glede for HERREN som i gamle dager, i tidlige år.
5 Jeg kommer til dere og holder dom. Jeg skal være rask til å vitne mot dem som driver med trolldom, mot dem som bryter ekteskapet, mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn, mot dem som undertrykker enker og farløse og avviser innflytteren, og som ikke frykter meg, sier HERREN over hærskarene.
6 Jeg, HERREN, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke gått til grunne.
7 Helt fra fedrenes dager har dere forlatt mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg mot dere, sier HERREN over hærskarene. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende tilbake?»
8 Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven!
9 Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket!
10 Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier HERREN over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål.
11 Dem som eter opp, skal jeg skremme bort fra dere, så de ikke ødelegger åkerens grøde og vinstokkene på marken ikke kaster frukten, sier HERREN over hærskarene.
12 Da skal alle folkeslag prise dere salige, for dere har et ettertraktet land, sier HERREN over hærskarene.
13 Dere taler harde ord mot meg, sier HERREN. Og likevel sier dere: «Hva er det vi har sagt mot deg?»
14 Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva tjener vi på å rette oss etter det han har bestemt, og gå sørgende fram for HERREN over hærskarene?
15 Nå vil vi prise de frekke salige. Selv om de gjør urett, går det dem godt, de setter Gud på prøve og slipper likevel unna.»
16 De som frykter HERREN, talte da sammen. HERREN lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter HERREN og ærer hans navn.
17 Den dagen jeg griper inn, sier HERREN over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham.
18 Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og urettferdige, på dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham.

1. Mosebok 14 : 20
20 Velsignet er Gud, Den høyeste, som har gitt dine motstandere i din hånd!» Så ga Abram ham tiende av alt.

Apostlenes gjerninger 20 : 35
35 Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»

Lukas 16 : 19 – 31
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag.
20 [138] Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår.
21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.
23 [139] Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.
24 [140] ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’
25 Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.
26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’
27 Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham
28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’
29 Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’
30 Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’
31 Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

1. Korinter 11 : 31
31 Hadde vi bedømt oss selv, hadde vi unngått å bli dømt.