en tid for kjærlighet

Dette er bibelversene som snakker om en tid for kjærlighet

Forkynneren 3 : 1 – 8
1 Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
2 en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
3 en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
4 en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse,
5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
6 en tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste,
7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale,
8 en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

1. Johannes 4 : 8
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.

Johannes 10 : 11
11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Johannes 14 : 6
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Forkynneren 3 : 14
14 Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.

Forkynneren 1 : 13
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke og granske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er et ondt strev Gud har gitt menneskene å plage seg med.

Efeserne 5 : 11
11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!

Jeremia 12 : 1 – 17
1 Rettferdig er du, HERRE, når jeg fører sak mot deg. Likevel må jeg snakke med deg om hva som er rett. Hvorfor har de urettferdige fremgang, hvorfor er alle de troløse trygge?
2 Du planter dem, og de slår rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær i munnen deres, men fra hjertet er du langt borte.
3 Men du, HERRE, kjenner meg og ser meg, du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg. Skill dem ut som sauer til slakting, innvi dem til dagen for drap!
4 [34] Hvor lenge skal landet sørge og alt som vokser på marken, tørke bort? De som bor i landet, er onde, derfor går dyr og fugler til grunne. De sier: «Han kan ikke se hvordan det går oss til slutt.»
5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk, hvordan kan du da løpe om kapp med hester? Og er du trygg bare i fredelig land, hva har du da å gjøre i Jordans krattskog?
6 Selv brødrene dine og din fars hus er troløse mot deg. De roper bak ryggen din: «Det er nok!» Stol ikke på dem når de sier gode ting til deg.
7 Jeg har forlatt huset mitt, forkastet eiendommen min, gitt min elskede i fiendens hånd.
8 For meg er eiendommen blitt som en løve i skogen. Den brøler til meg, derfor hater jeg den.
9 Er min eiendom en spraglete rovfugl som angripes fra alle kanter av andre fugler? La alle villdyr samles og før dem hit så de kan ete!
10 Mange gjetere har herjet min vinmark og trampet ned min odelsjord. De har gjort min herlige odel til en øde ørken,
11 gjort den til en ødemark. Ødemarken sørger foran meg, hele landet er lagt øde, og ingen bryr seg om det.
12 Over alle ørkenens snaue høyder kom folk og herjet. For HERREN har et sverd som fortærer fra landsende til landsende, ingen skapning finner fred.
13 De sådde hvete og høstet torner, de strevde til ingen nytte. Stå der i skam med avlingen deres! For HERREN er brennende harm.
14 Så sier HERREN om alle de onde naboene som rører ved den eiendommen jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra jorden deres, og Judas hus rykker jeg opp midt iblant dem.
15 Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen være barmhjertig mot dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og til sitt land.
16 Og om de lærer å kjenne veiene til folket mitt, om de sverger ved mitt navn og sier «så sant HERREN lever», slik de før lærte folket mitt å sverge ved Baal, da skal de bygges opp igjen midt iblant folket mitt.
17 Men om de ikke vil høre, rykker jeg det folkeslaget opp, rykker det opp og gjør ende på det, sier HERREN.

Lukas 15 : 11 – 32
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner.
12 [131] Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem.
13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.
16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.
19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’
20 [132] Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 [133] Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’
22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.
23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest.
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans.
26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.
27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’
31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»