empati

Dette er bibelversene som snakker om empati

Efeserne 4 : 32
32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Matteus 7 : 12
12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Romerne 12 : 15
15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.

Johannes 15 : 12
12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.

Efeserne 4 : 29
29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.

Filipperne 2 : 3
3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.

1. Peter 3 : 8
8 Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.

Lukas 7 : 36 – 50
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.
37 [66] Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.
41 [67] Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46 [68] Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
47 [69] Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

Markus 13 : 1 – 37
1 Da Jesus var på vei ut fra tempelet, sa en av disiplene til ham: «Se, Mester! For noen steiner og for noen byggverk!»
2 Han svarte: «Ja, ser du disse storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»
3 Da han satt på Oljeberget rett overfor tempelet og Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene med ham, spurte de ham:
4 «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal fullbyrdes?»
5 Jesus begynte da med å si: «Pass på at ikke noen fører dere vill!
6 [97] Mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg!’ Og de skal villede mange.
7 Når dere hører om kriger og det går rykter om krig, så la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.
8 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsriene.
9 Vær på vakt! De skal utlevere dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, og for min skyld skal dere stilles fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem.
10 Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
11 Men når de arresterer dere og fører dere for retten, så vær ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si, men si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd.
12 Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.
13 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
14 [98] Når dere ser det motbydelige som ødelegger, stå der det ikke skulle stå — forstå det, den som leser! — da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
15 Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å ta med seg noe,
16 og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.
17 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager!
18 Og be om at det ikke må skje om vinteren!
19 For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal bli.
20 Om ikke Herren forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dagene.
21 Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke!
22 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.
23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
24 Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys.
25 Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes.
26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
28 [99] Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær.
29 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at han er nær og står for døren.
30 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
32 Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.
33 Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne.
34 Det er som med en mann som skulle utenlands: Da han forlot huset, overlot han ansvaret til tjenerne og ga oppgaver til hver og en, og til dørvokteren ga han påbud om å våke.
35 [100] Så våk da! For dere vet ikke når husherren kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen.
36 Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende.
37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»

Kolosserne 3 : 12
12 [20] Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,