elsker mannen din

Dette er bibelversene som snakker om elsker mannen din

1. Korinter 7 : 1 – 40
1 [26] Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.
3 Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham.
4 Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen.
5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve.
6 Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.
7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin.
11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12 Til de andre sier jeg — dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
14 For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.
16 For vet vel du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet vel du, mann, om du kan redde din kone?
17 Derfor skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham, der han var da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.
18 Om noen ble kalt som omskåret, skal han ikke prøve å forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære.
19 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.
20 Enhver skal forbli der han var da han ble kalt.
21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så velg heller det.
22 For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave.
23 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke slaver av mennesker.
24 Mine søsken, enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der for Gud.
25 [27] Når det gjelder de unge jentene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, siden Herren i sin godhet lar meg være troverdig.
26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å bli værende som det er.
27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone.
28 Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for.
29 For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde,
30 de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det,
31 og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under.
32 Jeg vil at dere skal slippe bekymringer. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til glede for Herren.
33 Men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone,
34 og så blir sinnet delt. Den ugifte kvinnen og den unge jenta er opptatt av det som hører Herren til, så de kan være hellige både på kropp og sjel. Men den gifte kvinnen er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge bånd på dere, men for at dere skal leve sømmelig og holde dere trofast og helhjertet til Herren.
36 [28] Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det.
37 Men den som står fast i sitt forsett og ikke er under tvang, men har herredømme over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg til å la kjæresten forbli jomfru, han gjør vel i det.
38 Så gjør altså den rett som gifter seg med kjæresten sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre.
39 En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40 Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.

1. Mosebok 2 : 24
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

Efeserne 5 : 22 – 24
22 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.
23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.
24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.

1. Peter 3 : 1 – 22
1 På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet — ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel,
2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.
3 La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere,
4 men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud.
5 For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn,
6 slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.
7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er en svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.
8 Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.
9 [8] Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
10 Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale.
11 Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den.
12 For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde.
13 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode?
14 Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme,
15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.
16 Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger.
17 Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.
18 For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende,
19 og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.
20 [9] De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann.
21 [10] Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse —
22 han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham.

Ordspråkene 31 : 11 – 31
11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning. Gimel ג
12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever. Dalet ד
13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. He ה
14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. Waw ו
15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid. Zajin ז
16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. Het ח
17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. Tet ט
18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten. Jod י
19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. Kaf כ
20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. Lamed ל
21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. Mem מ
22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur. Nun נ
23 [45] Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste. Samek ס
24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. Ajin ע
25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer. Pe פ
26 Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen. Tsade צ
27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. Qof ק
28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: Resj ר
29 «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.» Sjin ש
30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. Taw ת
31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

1. Johannes 4 : 12
12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.

Hebreerne 13 : 4
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.

1. Korinter 13 : 1 – 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Titus 2 : 1 – 15
1 [10] Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære:
2 Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten.
3 På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler,
4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn,
5 leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.
6 På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige
7 i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger! La undervisningen din være uforfalsket og båret fram med alvor,
8 og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss.
9 Slavene skal du formane til å underordne seg herrene sine i alt. De skal rette seg etter dem og ikke si imot.
10 De skal ikke stikke noe til seg, men alltid vise ekte troskap, så de i ett og alt kan være til pryd for Guds, vår frelsers lære.
11 For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.
12 Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er,
13 mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.
14 [11] For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.
15 Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du formane og vise til rette. La ingen se ned på deg!

1. Korinter 10 : 13
13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.

Titus 2 : 4 – 5
4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn,
5 leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.

1. Korinter 13 : 13
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

1. Peter 4 : 8
8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.

5. Mosebok 24 : 1 – 4
1 Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus.
2 Hun flytter fra ham og går bort og blir en annen manns kone.
3 Om også den andre mannen får uvilje mot henne, skriver skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus, eller om han dør,
4 da kan ikke den første mannen som skilte seg fra henne, igjen ta henne til kone, etter at hun er gjort uren. For det er avskyelig for HERREN. Du må ikke føre synd over det landet HERREN din Gud gir deg til eiendom.

Romerne 1 : 26 – 1