elijah

Dette er bibelversene som snakker om elijah

2. Kongebok 2 : 11
11 Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.

1. Kongebok 17 : 1 – 7
1 [55] Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: «Så sant HERREN, Israels Gud, lever, han som jeg tjener: De første årene skal det verken komme dugg eller regn uten på mitt ord.»
2 Da kom HERRENS ord til Elia:
3 «Dra bort herfra, ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Kerit, øst for Jordan!
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har sagt fra til ravnene at de skal sørge for mat til deg.»
5 Så gikk han og gjorde som HERREN hadde sagt. Han gikk til bekken Kerit, øst for Jordan, og slo seg ned der.
6 Ravnene kom til ham med brød og kjøtt hver morgen, og med brød og kjøtt hver kveld, og han drakk av bekken.
7 Da det var gått en tid, tørket bekken bort, for det kom ikke regn i landet.

Jakob 5 : 17
17 Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden.

1. Kongebok 18 : 25 – 29
25 Da sa Elia til Baal-profetene: «Velg dere en av oksene og stell den til først, siden dere er flest. Påkall så navnet til guden deres, men tenn ikke ild!»
26 Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og påkalte Baals navn fra morgen til middag. «Svar oss, Baal!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist.
27 Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne.»
28 Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem.
29 [57] Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem.

2. Kongebok 1 : 10 – 12
10 Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann: Ild skal fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og ild fór ned fra himmelen og fortærte føreren og hans femti menn.
11 Så sendte kongen en annen femtimannsfører og hans menn, og han sa til Elia: «Gudsmann, så sier kongen: Skynd deg og kom ned!»
12 Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.

Matteus 17 : 11
11 Han svarte: «Elia skal nok komme og sette alt i rette stand.

2. Krønikebok 21 : 12 – 15
12 Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og der sto det: Så sier HERREN, din far Davids Gud: Du følger ikke i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa.
13 Men du går på de samme veier som Israels-kongene, og slik får du judeerne og dem som bor i Jerusalem, til å drive hor, slik Ahabs hus gjorde det. Du har til og med drept brødrene dine, sønner av din egen far, enda de var bedre enn du.
14 Derfor vil HERREN slå både folket ditt, sønnene dine og konene dine og alt det du eier, med en stor plage.
15 Selv skal du bli rammet av store lidelser, en sykdom i innvollene som til slutt vil føre til at de faller ut.

Lukas 1 : 17
17 [7] Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»

2. Kongebok 1 : 8
8 De svarte: «Det var en hårete mann med et skinnklede bundet om livet.» Da sa han: «Det var Elia fra Tisjbe!»

Markus 9 : 4
4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.

1. Kongebok 19 : 9 – 21
9 Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom HERRENS ord til ham, og det lød så: «Hvorfor er du her, Elia?»
10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»
11 Da sa HERREN: «Gå ut og still deg opp på fjellet for HERRENS ansikt, så vil HERREN gå forbi!» Foran HERREN kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men HERREN var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden — lyden av skjør stillhet.
13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen. Da lød det en stemme som sa: «Hvorfor er du her, Elia?»
14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»
15 Da sa HERREN til ham: «Gå tilbake den veien du kom, og ta så veien gjennom ørkenen til Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over arameerne!
16 [61] Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg.
17 Det skal gå slik at den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.
18 Men jeg vil la sju tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal og ikke har kysset ham med sin munn.»
19 Elia dro bort fra Horeb og fant Elisja, sønn av Sjafat, som holdt på med å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv fulgte han det tolvte paret. Med det samme Elia gikk forbi, kastet han kappen sin over ham.
20 Da forlot Elisja oksene, sprang etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor til avskjed, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Gå og kom så tilbake igjen! For du vet vel hva jeg har gjort med deg?»
21 Da vendte Elisja seg fra ham. Han tok de to oksene og slaktet dem, og med åket som brensel kokte han kjøttet. Det ga han til folket, og de spiste. Så reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.

1. Kongebok 18 : 36 – 38
36 Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: «HERRE, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette.
37 Svar meg, HERRE! Svar meg, så dette folket skjønner at du, HERRE, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen.»
38 Da fór HERRENS ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften.

Markus 9 : 12
12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

Matteus 11 : 14
14 [54] Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.

Lukas 9 : 54
54 [88] Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?»

Lukas 9 : 30
30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia.

Sakarja 14 : 1 – 21
1 Se, det kommer en HERRENS dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg.
2 Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
3 HERREN skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag.
4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem, i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal. Den ene halvparten av fjellet viker mot nord og den andre mot sør.
5 [37] Da skal dere flykte gjennom min fjelldal, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal HERREN min Gud komme, og alle de hellige med ham.
6 [38] Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost.
7 Det skal være én lang dag — HERREN kjenner den — ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst.
8 Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
9 Da skal HERREN være konge over hele jorden. Den dagen skal HERREN være én og hans navn ett.
10 [39] Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til stedet der Gamleporten var, til Hjørneporten, fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
11 Der skal det bo folk. Byen skal ikke være bannlyst lenger, Jerusalem skal ligge trygt.
12 Dette er plagen som HERREN lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i hulene sine og tungen råtne i munnen på dem.
13 Den dagen kommer det en stor HERRENS forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann.
14 Også Juda skal angripe Jerusalem. — Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. —
15 Den samme plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle andre dyr i disse leirene.
16 Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, HERREN over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten.
17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, HERREN over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem.
18 Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer. De skal rammes av samme plage som HERREN lar ramme de folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
19 Dette skal være straffen for Egypt og alle folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
20 Den dagen skal det stå «Hellig for HERREN» på bjellene til hestene, og grytene i HERRENS hus skal være som offerskålene foran alteret.
21 Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for HERREN over hærskarene. Og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til HERREN over hærskarene.

1. Mosebok 19 : 1 – 38
1 De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde ansiktet til jorden
2 og sa: «Hør, mine herrer! Ta inn i huset til deres tjener for natten. Der kan dere vaske føttene, og i morgen kan dere stå tidlig opp og dra videre.» De svarte: «Nei, vi overnatter ute på torget.»
3 Men han ba dem så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.
4 Men før de hadde lagt seg, kom alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, fra alle kanter av byen og omringet huset.
5 [79] De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss! Vi vil ha vår vilje med dem!»
6 Da gikk Lot ut til dem i døråpningen, stengte døren etter seg
7 og sa: «Brødre, gjør ikke en slik ugjerning!
8 Hør nå! Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de har funnet ly under mitt tak.»
9 Men de ropte: «Flytt deg!» Og de sa: «Her kommer det en innflytter for å bo hos oss, og så vil han gjøre seg til dommer! Nå skal vi gjøre verre ugjerninger mot deg enn mot dem.» De trengte seg voldsomt inn på mannen Lot og holdt på å slå inn døren.
10 Da strakte de to mennene ut hånden, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11 Mennene som var utenfor huset, både små og store, slo de med blindhet. De strevde forgjeves for å finne døren.
12 Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra.
13 For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for HERRENS ansikt er blitt så stort at HERREN har sendt oss for å ødelegge byen.»
14 Da gikk Lot ut og snakket med svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: «Skynd dere bort fra dette stedet! For nå vil HERREN ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde at han holdt dem for narr.
15 Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Dra av sted! Ta med deg din kone og de to døtrene dine som er her, så du ikke blir revet bort når byen straffes!»
16 Men da han nølte, tok mennene ham og hans kone og de to døtrene i hånden, for HERREN hadde omsorg for ham. De førte ham bort og brakte ham i sikkerhet utenfor byen.
17 Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjells så du ikke blir revet bort.»
18 Men Lot svarte dem: «Å nei, herre!
19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne. Du har vist stor godhet mot meg og berget livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjells. For da kunne ulykken ramme meg, så jeg døde.
20 Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit, og den er så liten. La meg få rømme dit, så jeg kan berge livet! Byen er jo så liten.»
21 Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil også når det gjelder dette. Den byen du nevner, skal jeg ikke ødelegge.
22 [80] Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» — Derfor heter byen Soar.
23 Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.
24 Da lot HERREN svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra — ned fra HERREN, fra himmelen.
25 Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken.
26 Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27 Tidlig neste morgen skyndte Abraham seg til det stedet hvor han hadde stått for HERRENS ansikt.
28 Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at det steg røyk opp fra landet, som røyken fra en smelteovn.
29 Den gangen Gud ødela byene på sletten, husket han på Abraham. Gud hentet Lot rett ut av ødeleggelsene som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.
30 Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellandet sammen med de to døtrene sine, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
31 Den eldste datteren sa til den yngste: «Faren vår er gammel, og det finnes ikke en mann her i landet som kan gå inn til oss på vanlig måte.
32 Kom, la oss skjenke vin til far og ligge med ham, så vi kan holde liv i fars ætt!»
33 Og de skjenket vin til faren sin samme natt, og den eldste gikk inn og lå med faren sin. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
34 Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør nå, i natt lå jeg med far. La oss skjenke vin til ham i natt også. Så går du inn og ligger med ham, så vi kan holde liv i ætten etter faren vår.»
35 Også den natten skjenket de vin til faren, og den yngste sto opp og lå med ham. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
36 Nå skulle begge døtrene til Lot ha barn med faren sin.
37 [81] Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som finnes den dag i dag.
38 [82] Også den yngste fødte en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som finnes den dag i dag.

2. Kongebok 2 : 1 – 25
1 [3] Den gang HERREN tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal.
2 Elia sa til Elisja: «Bli her! For HERREN sender meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de ned til Betel.
3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at HERREN i dag vil ta din mester bort og løfte ham opp?» Han svarte: «Jeg vet det. Ti bare stille!»
4 Så sa Elia til ham: «Bli her, Elisja. For HERREN sender meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de til Jeriko.
5 Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: «Vet du at HERREN i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ti bare stille!»
6 Nå sa Elia til ham: «Bli her! For HERREN sender meg til Jordan.» Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de videre sammen.
7 Femti av profetdisiplene fulgte etter dem. De ble stående langt borte, midt imot Elia og Elisja, mens de to stilte seg opp ved Jordan.
8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørre bunnen.
9 Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si meg, hva kan jeg gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg?» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!»
10 Elia svarte: «Det er vanskelig, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.»
11 Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.
12 [4] Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.
13 Så tok han opp Elias kappe, som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14 Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Også da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over.
15 Profetdisiplene fra Jeriko som sto midt imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham.
16 Så sa de: «Det er femti sterke menn her hos dine tjenere. La dem gå av sted og lete etter din mester. Kanskje HERRENS ånd har løftet ham opp og sluppet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene.» Han svarte: «Dere skal ikke sende noen.»
17 Men de tryglet ham helt til han ga etter og sa: «Så send dem ut!» Så sendte de ut femti menn, som lette etter Elia i tre dager; men de fant ham ikke.
18 De kom tilbake til Elisja, som var blitt igjen i Jeriko. Og han sa til dem: «Var det ikke det jeg sa, at dere ikke skulle gå?»
19 Mennene i Jeriko sa til Elisja: «Som du ser, herre, ligger byen fint til. Men vannet er dårlig, og jorden bærer ikke grøde.»
20 Da sa han: «Hent et nytt fat til meg og ha salt opp i det!» De gjorde det.
21 Og så gikk han ut til stedet hvor vannet vellet fram, kastet salt nedi og sa: «Så sier HERREN: Nå gjør jeg dette vannet friskt. Det skal aldri mer volde død eller ødelegge avlingen.»
22 Siden har vannet vært friskt, helt til denne dag. Det gikk som Elisja hadde sagt.
23 Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!»
24 Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i HERRENS navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.
25 Fra Betel dro Elisja til Karmelfjellet, og så vendte han tilbake til Samaria.