Dette er bibelversene som snakker om eldste og diakoner
1. Timoteus 3 : 1 – 16
1 Dette er et troverdig ord. Om noen gjerne vil ha en tilsynstjeneste, er det en verdifull oppgave han ønsker seg.
2 [11] En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise,
3 ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær.
4 Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn.
5 Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?
6 Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen.
7 Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare.
8 På samme måte skal diakonene være hederlige og ikke tale med to tunger, de må ikke drikke for mye vin eller være ute etter skammelig vinning.
9 De skal eie troens mysterium i en ren samvittighet.
10 Men også de skal først prøves, og er det ikke noe å utsette på dem, kan de settes til tjenesten.
11 På samme måte skal kvinnene være hederlige, uten sladder, edruelige og pålitelige i alt.
12 En diakon skal være én kvinnes mann, og kunne ta ansvar for sine barn og styre sitt hus på en god måte.
13 For de som utfører tjenesten godt, blir høyt verdsatt og kan vise stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.
14 Jeg skriver dette til deg enda jeg håper å komme til deg snart.
15 Men hvis det trekker ut, vil jeg du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.
16 Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort. Han ble åpenbart i kjøtt og blod, rettferdiggjort i Ånden, sett av engler, forkynt for folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Apostlenes gjerninger 14 : 23
23 I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.
Apostlenes gjerninger 6 : 1 – 15
1 På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.
2 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene.
3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven.
4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»
5 [24] Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
7 [25] Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
8 Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket.
9 [26] Da sto det fram noen fra den synagogen som ble kalt «Synagoge for frigitte og for kyreneere og aleksandrinere». Sammen med jøder fra Kilikia og Asia begynte de å diskutere med Stefanus.
10 Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og ånd som han talte med.
11 Da fikk de i hemmelighet forledet noen til å påstå: «Vi har hørt ham si spottende ord mot Moses og mot Gud.»
12 Slik hisset de opp folket og de eldste og de skriftlærde. Og de gikk mot ham, grep ham og dro ham fram for Rådet.
13 [27] Der førte de fram falske vitner som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige sted og mot loven.
14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned helligdommen og forandre de skikkene som vi har fått overlevert fra Moses.»
15 Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Titus 1 : 5
5 [3] Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.
Efeserne 5 : 11
11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!
Titus 1 : 1 – 16
1 [1] Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel — utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt
2 og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av,
3 og da tiden var inne, åpenbarte han sitt ord i det budskapet som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser.
4 [2] Jeg hilser Titus, mitt ektefødte barn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser!
5 [3] Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.
6 [4] [5] En eldste må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, barna hans må være troende, ikke trassige og ikke kunne beskyldes for å leve vilt og utsvevende.
7 [6] For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldelig eller ute etter skammelig vinning.
8 Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.
9 Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han duger både til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot.
10 For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne.
11 [7] Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld.
12 [8] En av deres egne, en profet, har sagt: «Kreterne er alltid løgnere, onde villdyr, glupske og late!»
13 Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du vise dem strengt til rette, så de kan bli sunne i troen.
14 [9] De må ikke holde seg til jødiske myter og bud, gitt av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten.
15 Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingen ting rent. Nei, de er urene både i sinn og i samvittighet.
16 De erklærer at de kjenner Gud, men fornekter ham med det de gjør. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.
1. Timoteus 3 : 2
2 [11] En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise,
1. Timoteus 5 : 22
22 [20] Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i synder som andre gjør. Hold deg selv ren.
Leave a Reply