ekteskapspakt

Dette er bibelversene som snakker om ekteskapspakt

Matteus 19 : 6
6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Titus 2 : 4 – 5
4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn,
5 leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.

Efeserne 5 : 33
33 Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

Malaki 2 : 14 – 16
14 Dere sier: «Hvorfor?» Fordi HERREN er vitne i saken mellom deg og din ungdoms kvinne, som du er utro mot, din ektefelle, din paktskvinne.
15 [5] Er det ikke én som har skapt alt? Både kropp og ånd er hans. Og hva søker denne ene? En guddommelig slekt. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort, sier HERREN, Israels Gud, skitner til sine klær med vold, sier HERREN over hærskarene. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke troløse.

Lukas 16 : 18
18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

1. Korinter 7 : 1 – 40
1 [26] Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.
3 Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham.
4 Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen.
5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve.
6 Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.
7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin.
11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12 Til de andre sier jeg — dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
14 For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.
16 For vet vel du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet vel du, mann, om du kan redde din kone?
17 Derfor skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham, der han var da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.
18 Om noen ble kalt som omskåret, skal han ikke prøve å forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære.
19 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.
20 Enhver skal forbli der han var da han ble kalt.
21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så velg heller det.
22 For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave.
23 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke slaver av mennesker.
24 Mine søsken, enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der for Gud.
25 [27] Når det gjelder de unge jentene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, siden Herren i sin godhet lar meg være troverdig.
26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å bli værende som det er.
27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone.
28 Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for.
29 For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde,
30 de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det,
31 og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under.
32 Jeg vil at dere skal slippe bekymringer. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til glede for Herren.
33 Men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone,
34 og så blir sinnet delt. Den ugifte kvinnen og den unge jenta er opptatt av det som hører Herren til, så de kan være hellige både på kropp og sjel. Men den gifte kvinnen er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge bånd på dere, men for at dere skal leve sømmelig og holde dere trofast og helhjertet til Herren.
36 [28] Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det.
37 Men den som står fast i sitt forsett og ikke er under tvang, men har herredømme over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg til å la kjæresten forbli jomfru, han gjør vel i det.
38 Så gjør altså den rett som gifter seg med kjæresten sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre.
39 En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40 Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.

Efeserne 5 : 20 – 29
20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
21 [20] Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!
22 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.
23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.
24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.

Ordspråkene 3 : 1 – 35
1 Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet!
2 For de gir deg mange år og et langt liv og overflod av fred.
3 [5] Gi aldri slipp på godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem på hjertets tavle!
4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig.
5 Stol på HERREN av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!
6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.
7 Vær ikke vis i egne øyne, frykt HERREN og vend deg bort fra det onde!
8 Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein.
9 Gi HERREN ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling.
10 Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin.
11 Min sønn, forakt ikke HERRENS formaning, mist ikke motet når han refser.
12 For den HERREN elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær.
13 [6] Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand!
14 For mer er hun verdt enn sølv, hun gir bedre vinning enn gull.
15 Hun er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som henne.
16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd, i sin venstre rikdom og ære.
17 På veiene hennes er det herlig å vandre, alle hennes stier fører til fred.
18 [7] Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne, lykkelige er de som støtter seg til henne.
19 Med visdom grunnla HERREN jorden, han grunnfestet himmelen med forstand.
20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet, og skyene lar duggen dryppe.
21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne!
22 De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals.
23 Da kan du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe.
24 Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt.
25 Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige.
26 For HERREN skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.
27 Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det.
28 Om du har noe, si ikke da til din neste: «Kom tilbake i morgen, så skal du få!»
29 Legg ikke onde planer mot din neste, som tror det er trygt å være naboen din.
30 Trett ikke med noen uten grunn når han ikke har gjort deg noe ondt.
31 Misunn ikke en voldsmann! Hans veier må du aldri velge.
32 For HERREN avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne.
33 HERREN forbanner de urettferdiges hus, men velsigner de rettferdiges bolig.
34 Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde.
35 De vise arver ære, men dårer må bære sin skam.

Matteus 19 : 9
9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»

Markus 10 : 2 – 12
2 Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve.
3 «Hva har Moses påbudt dere?» sa han.
4 De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.»
5 Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.
6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne,
8 og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp.
9 Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
10 Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette.
11 Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første.
12 Og om en kvinne skiller seg fra mannen sin og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»

1. Mosebok 2 : 18 – 24
18 Da sa HERREN Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»
19 HERREN Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn.
20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21 Da lot HERREN Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt.
22 Av ribbeinet HERREN Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 [14] Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

Matteus 19 : 4 – 6
4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne
5 og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’
6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Matteus 5 : 32
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Ordspråkene 18 : 22
22 Den som finner en kone, finner lykken; han har vunnet velvilje hos HERREN.

Malaki 2 : 14
14 Dere sier: «Hvorfor?» Fordi HERREN er vitne i saken mellom deg og din ungdoms kvinne, som du er utro mot, din ektefelle, din paktskvinne.

1. Korinter 7 : 15
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.

Malaki 2 : 16
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort, sier HERREN, Israels Gud, skitner til sine klær med vold, sier HERREN over hærskarene. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke troløse.

1. Mosebok 2 : 18
18 Da sa HERREN Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»

Efeserne 5 : 18 – 29
18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren.
20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
21 [20] Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!
22 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.
23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.
24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.