ekte lykke

Dette er bibelversene som snakker om ekte lykke

Forkynneren 3 : 12 – 13
12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet.
13 For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud.

Johannes 14 : 1
1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!

Salmene 34 : 8
8 HERRENS engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. Tet ט

Johannes 16 : 24
24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.

Salmene 1 : 1 – 6
1 [1] Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 [2] men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt.
3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
4 [3] Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.
5 Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen, ingen syndere i flokken av rettferdige.
6 For HERREN kjenner veien de rettferdige går, men de urettferdiges vei fører vill.

Jesaja 26 : 3 – 4
3 Du gir varig fred til dem som har et stødig sinn, for de stoler på deg.
4 Stol på HERREN til alle tider, for han, HERREN, er en evig klippe.

Lukas 6 : 43 – 49
43 Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt.
44 Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt.
45 Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.
46 Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier?
47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner.
48 Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»

Matteus 5 : 3 – 10
3 [19] «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

Galaterne 5 : 22 – 23
22 [29] Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!

Ordspråkene 16 : 20
20 Den som handler forstandig, skal finne det gode, salig er den som stoler på HERREN.

Forkynneren 2 : 1 – 26
1 Jeg sa i mitt hjerte: Gå nå og prøv gleden og nyt det som er godt! Men også dette var forgjengelig.
2 Om latteren sa jeg: Den er en narr, og om gleden: Hva tjener den til?
3 Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin, mens hjertet ledet meg ved visdom. Jeg ville prøve dårskapen, helt til jeg forsto hva som er godt for menneskene den korte tiden de lever under himmelen.
4 Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vinmarker,
5 jeg anla hager og parker og plantet alle slags frukttrær i dem.
6 Jeg bygde dammer for å vanne lunder med frodige trær.
7 Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner, jeg hadde slaver som var født i mitt hus. Jeg skaffet meg mer storfe og småfe enn noen hadde hatt før meg i Jerusalem.
8 Jeg samlet meg sølv og gull, og kongelige skatter fra andre riker. Jeg holdt meg med sangere og sangerinner og det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner.
9 Jeg ble stor i makt og rikdom, ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg. Men visdommen beholdt jeg.
10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte; jeg nektet meg ingen glede. Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid; det var lønnen for mitt strev.
11 Så vendte jeg blikket mot alt mine hender hadde gjort, alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid. Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden. Det er ingenting å vinne under solen.
12 Jeg vendte blikket mot visdom, mot uforstand og dårskap. Hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som er gjort før ham.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, slik lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørke. Men jeg skjønte også at slik det går den ene, slik går det dem begge.
15 Og jeg sa i mitt hjerte: Slik det går dåren, skal det også gå meg. Så hva skal all min visdom tjene til? Og jeg svarte i mitt hjerte: Også dette er forgjengelig.
16 For minnet om den vise lever ikke lenger enn minnet om dåren. I dagene som kommer, er alt for lengst blitt glemt. Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
17 Da hatet jeg livet, for alt som skjer under solen, plaget meg. Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevd og arbeidet med under solen. Alt må jeg overlate til den som kommer etter meg.
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre som skal herske over det jeg har vunnet med mitt arbeid og min visdom under solen? Også dette er forgjeves.
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte over alt jeg har arbeidet og strevd med under solen.
21 For en mann kan vinne mye med visdom, kunnskap og dyktighet, men må likevel gi det i arv til en annen som ikke har hatt noe strev med det. Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
22 Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter, for alt det strever med under solen?
23 Alle menneskets dager er fulle av smerte, og alt det driver med, bringer sorg. Ikke engang om natten faller hjertet til ro. Også dette er forgjeves.
24 Ingen ting er bedre for et menneske enn å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd;
25 for hvem kan spise og være glad uten at det er gitt av ham?
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede til den som er god i hans øyne. Men den som synder, gir han strevet med å samle og sanke, og siden må han gi alt sammen til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Lukas 12 : 1 – 59
1 [115] Imens hadde folk samlet seg i tusentall, så de holdt på å tråkke hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene sine og sa: «Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet deres!
2 Ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.
3 Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i enrom, skal bli ropt ut fra takene.
4 Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer.
5 [116] Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!
6 Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
7 Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.
8 Jeg sier dere: Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.
9 Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler.
10 Og hver den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse.
11 Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si.
12 For Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva som må sies.»
13 En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!»
14 Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?»
15 Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»
16 Så fortalte han dem en lignelse: «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden,
17 og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
18 Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier.
19 Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’
20 Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’
21 Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»
22 Han sa til disiplene: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
23 Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne.
24 Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene!
25 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
26 Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre?
27 Se på liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
28 Når Gud kler gresset så fint, det som gror på bakken i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere — dere lite troende!
29 Tenk ikke på hvordan dere skal få noe å spise og drikke, og vær ikke engstelige!
30 Alt dette er jo hedningene i verden opptatt av, men dere har en Far som vet at dere trenger dette.
31 Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg.
32 Vær ikke redd, du lille flokk! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.
33 [117] Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.
34 For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
35 [118] Spenn beltet om livet og hold lampene tent!
36 Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på.
37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.
38 [119] Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
39 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset.
40 Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
41 Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?»
42 Herren svarte: «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid?
43 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!
44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.
45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full.
46 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro.
47 En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag.
48 Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.
49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent!
50 En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført!
51 Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid.
52 Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: tre mot to og to mot tre,
53 far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»
54 Til folkemengden sa han: «Når dere ser at det skyer til i vest, sier dere straks: ‘Nå kommer det regn’, og slik blir det.
55 Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: ‘Nå blir det varmt’, og det blir slik.
56 Hyklere! Jordens og himmelens utseende forstår dere å tyde. Hvorfor forstår dere ikke da å tyde denne tiden?
57 Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som er rett?
58 Når du går til øvrigheten med din motpart, skal du gjøre hva du kan for å komme overens med ham mens dere ennå er på veien. Ellers trekker han deg for dommeren, dommeren overgir deg til innkreveren, og innkreveren kaster deg i fengsel.
59 Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.»

Forkynneren 7 : 14
14 Er dagen god, så nyt den! Men er dagen ond, skal du tenke at Gud har gjort det slik at den ene dagen følger den andre, for at mennesket ikke skal vite hva neste dag vil bringe.

Salmene 30 : 1 – 12
1 En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
2 Jeg opphøyer deg, HERRE, for du dro meg opp, du lot ikke fienden fryde seg over meg.
3 HERRE, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
4 HERRE, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
5 Spill for HERREN, dere hans trofaste, pris hans hellige navn!
6 Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang.
7 Jeg kjente meg trygg og sa: «Aldri skal jeg vakle!»
8 HERRE, i din velvilje satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel.
9 Til deg, HERRE, ropte jeg, jeg ba til Herren om nåde:
10 «Hva tjener det til at blodet renner, at jeg går i graven? Kan vel støvet prise deg? Kan det forkynne din troskap?
11 Hør meg, HERRE, vær meg nådig! HERRE, vær min hjelp!»
12 [46] Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede.

Salmene 22 : 10
10 Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst.

Ordspråkene 8 : 1 – 36
1 [17] Hør, Visdommen roper, forstanden løfter sin røst.
2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes.
3 Ved portene i byen, der folk går inn, roper hun høyt:
4 Dere menn, jeg roper til dere, min røst når ut til menneskene.
5 Lær klokskap, dere uerfarne, få forstand i hjertet, dere dårer!
6 Hør, jeg taler om det som er edelt, fra mine lepper kommer ærlige ord.
7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett.
8 Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske.
9 De er gode for den som forstår, og rette for den som finner kunnskap.
10 Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøkt gull.
11 For Visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.
12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap; kunnskap og omtanke finnes hos meg.
13 Å frykte HERREN er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, den onde vei og all svikefull tale.
14 Råd og klokskap hører meg til, jeg er innsikt, jeg har styrke.
15 Ved meg hersker konger, og fyrster fastsetter hva som er rett.
16 Ved meg rår fyrster og stormenn, alle som styrer rettferdig.
17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg.
18 Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom.
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier.
21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.
22 [18] HERREN bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider.
23 Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.
24 Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til.
25 Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født.
26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn.
27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet,
28 da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke,
29 da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller.
30 [19] Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt.
31 Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.
32 Så hør nå på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.
33 Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke!
34 Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine og holder vakt ved portene mine.
35 For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos HERREN.
36 Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.

Lukas 11 : 28
28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

Galaterne 6 : 1 – 18
1 Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.
2 Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.
3 De som tror de er noe selv om de ingenting er, bedrar seg selv.
4 Hver og en skal bedømme det han selv har gjort, og få ros for sin egen innsats, ikke for det andre har gjort.
5 For enhver skal bære sin egen bør.
6 Den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med sin lærer.
7 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.
8 [30] Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden.
9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.
11 Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere:
12 De som vil tvinge dere til å omskjæres, er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker, så de slipper å bli forfulgt på grunn av Kristi kors.
13 De som lar seg omskjære, holder ikke selv loven. Likevel vil de at dere skal bli omskåret, så de kan være stolte av det som er gjort med kroppen deres.
14 Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.
15 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.
16 [31] Alle som følger denne rettesnoren — fred og barmhjertighet være med dem og med Guds Israel!
17 [32] Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min.
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, mine søsken! Amen.