drømmere

Dette er bibelversene som snakker om drømmere

Hebreerne 4 : 12
12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

Jesaja 14 : 1 – 32
1 Men HERREN skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i HERRENS land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavekvinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere.
3 Den dagen HERREN lar deg hvile fra ditt strev og din uro og det harde slavearbeidet som ble lagt på deg,
4 skal du stemme i denne spottevisen om kongen av Babel: Det er ute med undertrykkeren, ute med tyranniet.
5 HERREN har brukket staven til de lovløse, herskernes septer,
6 som slo folkeslag i harme, slo uten stans, som hersket over folk i vrede, forfulgte uten nåde.
7 Hele jorden hviler i ro, folk bryter ut i jubel.
8 Selv sypressene og sedrene på Libanon jubler for din skyld: «Etter at du falt, kommer ingen opp og feller oss.»
9 Dødsriket der nede rister når du kommer. For din skyld vekker det dødningene, alle som hersket på jorden, og får kongene over alle folkeslag til å reise seg fra sine troner.
10 Alle tar de til orde og sier til deg: «Så er også du blitt svak, du er blitt som en av oss.»
11 Du som var så stolt, er støtt ned til dødsriket med klangen av dine harper. En seng av ormer er redd opp for deg, og mark skal være ditt teppe.
12 Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag.
13 Det var du som sa i ditt hjerte: «Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord.
14 Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.»
15 Men til dødsriket er du støtt ned, lengst ned i den dypeste hulen.
16 De som ser deg, stirrer på deg, ser grundig på deg: «Er dette den mannen som fikk jorden til å riste og kongerikene til å skjelve,
17 som gjorde verden til en ørken og la byene i grus, som aldri lot fanger vende hjem?»
18 Alle folkenes konger hviler med heder, hver i sitt hus.
19 Men du er slengt bort og uten grav, en forkastet spire, dekket av drepte som er gjennomboret av sverd og kastet ned i steinhulen som et nedtråkket lik.
20 Du får ikke komme i grav slik som de, for landet ditt har du ødelagt, folket ditt har du slått i hjel. Den slekten som handler ondt, skal aldri mer nevnes.
21 Gjør slaktebenken klar til barna på grunn av fedrenes synd! De skal ikke stå opp og erobre jorden og fylle verden med byer.
22 Jeg vil stå opp mot dem, sier HERREN over hærskarene. Jeg vil utslette Babels navn og rest, både barn og etterkommere, sier HERREN.
23 Jeg skal gjøre byen til en sump der hegrer holder til. Jeg skal feie den bort med en kost som legger øde, sier HERREN over hærskarene.
24 HERREN over hærskarene har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, skal det bli, og det jeg har bestemt, skal skje.
25 Jeg vil knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Hans åk skal tas av dem og byrden tas bort fra deres skulder.
26 Dette er planen som er lagt for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut mot alle folkeslag.
27 Når HERREN over hærskarene har en plan, hvem kan hindre den? Når hans hånd er rakt ut, hvem kan vende den bort?
28 I det året kong Ahas døde, kom dette budskapet:
29 [45] Gled deg ikke, du Filisterland, over at staven som slo deg, er brukket. For av slangens røtter kommer en giftig orm, og frukten blir en flygende seraf.
30 Svake skal beite på min eng, trygt skal fattige slå seg ned. Men jeg skal drepe din rot med sult, og din rest skal bli slått i hjel.
31 Hyl, du port, og skrik, du by, skjelv, hele du Filisterland! For det kommer en røyk fra nord, og ingen bryter ut av fiendens rekker.
32 Hvilket svar skal folkets sendebud få? At HERREN har grunnlagt Sion, og der skal de hjelpeløse i folket hans finne tilflukt.

Apostlenes gjerninger 10 : 1 – 48
1 [44] I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon.
2 [45] Han var en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud.
3 [46] En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4 Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg.
5 Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter.
6 Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.»
7 Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte Kornelius to tjenere og en from soldat fra livvakten sin.
8 Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa.
9 [47] Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time.
10 Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase.
11 Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene.
12 I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen.
13 Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14 Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.»
15 For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»
16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå foran porten.
18 De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19 Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa til ham: «Her er tre menn som spør etter deg.
20 Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21 Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?»
22 De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.»
23 Så ba Peter dem inn og lot dem bo der som gjester. Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med.
24 Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner.
25 Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.»
27 Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen.
28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
29 Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?»
30 [48] Kornelius sa da: «På denne tiden for tre dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klær foran meg
31 og sa: ‘Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige.
32 Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som bor nede ved sjøen.’
33 Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.»
34 Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,
35 men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett.
36 Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk: det gode budskapet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle.
37 Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea:
38 Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.
39 [49] Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte.
40 Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram,
41 ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.
42 Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde.
43 Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.»
44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet.
45 De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene.
46 For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter:
47 «Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?»
48 Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.

Galaterne 6 : 1
1 Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.

Johannes 14 : 1
1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!

5. Mosebok 18 : 20 – 22
20 Men våger en profet å tale i mitt navn, med ord som jeg ikke har pålagt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.
21 Det kan hende at du sier i ditt hjerte: «Hvordan vet vi at et ord ikke kommer fra HERREN?»
22 Hvis profeten taler i HERRENS navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra HERREN. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!

Judas 1 : 8
8 Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner gjør de kroppen uren, forakter den myndighet som er over dem, og spotter høyere makter.