Dette er bibelversene som snakker om drepe deg selv
1. Korinter 6 : 19 – 20
19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
20 [25] Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!
Romerne 12 : 19
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
1. Johannes 4 : 1
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
Johannes’ åpenbaring 21 : 8
8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»
Johannes 14 : 15
15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.
Efeserne 2 : 10
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
2. Tessaloniker 2 : 14 – 15
14 Dette kalte han dere til gjennom det evangeliet vi forkynner, slik at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet.
15 [8] Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev.
1. Johannes 1 : 9
9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Johannes 18 : 1 – 40
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der.
2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der.
3 [78] Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen.
4 Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?»
5 [79] «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem.
6 Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden.
7 Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de.
8 «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!»
9 Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»
10 [80] Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos.
11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?»
12 [81] Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham
13 og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året.
14 [82] Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus,
16 mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn.
17 Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei», svarte han, «det er jeg ikke.»
18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem.
19 Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans.
20 Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte.
21 Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
22 En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?»
23 Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?»
24 Så sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»
26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?»
27 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.
28 [83] Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?»
30 De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
31 [84] «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.»
32 Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide.
33 [85] Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 [86] Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
39 Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
Lukas 10 : 27
27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
Lukas 20 : 36
36 for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.
Romerne 10 : 13
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
2. Mosebok 20 : 1 – 26
1 Gud talte alle disse ordene:
2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.
5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,
6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
7 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn, for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
8 [38] Husk sabbatsdagen og hold den hellig.
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
10 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine.
11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.
12 Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet HERREN din Gud gir deg.
13 Du skal ikke slå i hjel.
14 Du skal ikke bryte ekteskapet.
15 Du skal ikke stjele.
16 Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.
18 Hele folket var vitne til tordenbrakene og lynglimtene, lyden av bukkehorn og røyken fra fjellet. Folket så det og skalv og ble stående langt borte.
19 De sa til Moses: «Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da kommer vi til å dø.»
20 Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Gud er kommet for å sette dere på prøve, og for at dere skal frykte ham så dere ikke synder.»
21 Så ble folket stående langt borte, mens Moses nærmet seg den tette skodden hvor Gud var.
22 HERREN sa til Moses: Dette skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
23 Dere skal ikke lage dere noen gud ved siden av meg. Guder av sølv eller gull skal dere ikke lage dere.
24 [39] Et alter av jord skal du lage for meg. På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg.
25 Men om du lager et steinalter for meg, skal du ikke bygge det av tilhugget stein. For bruker du meisel på steinene, vanhelliger du dem.
26 Du skal ikke gå opp til mitt alter på trapper, for at din nakenhet ikke skal blottes foran det.
2. Tessaloniker 1 : 9
9 Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt,
Romerne 12 : 1
1 [31] Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Leave a Reply