dobbeltsinnet

Dette er bibelversene som snakker om dobbeltsinnet

Jakob 1 : 6 – 8
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.

Jakob 4 : 8
8 [8] Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!

Jakob 1 : 8
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.

Jakob 1 : 22 – 25
22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.
24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.

1. Peter 5 : 8
8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.

Jakob 4 : 7
7 Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.

2. Korinter 7 : 1
1 Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.

1. Peter 4 : 12 – 13
12 [12] Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.

Jakob 1 : 22
22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.

Jakob 4 : 3
3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.

Jakob 1 : 1 – 27
1 [1] Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.
2 [2] Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
9 En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt,
10 og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå.
11 Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.
12 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.
13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.
15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
16 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!
17 [3] All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.
18 [4] Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.
19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.
20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
21 Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres.
22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.
24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.
27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.

2. Korinter 11 : 3
3 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.

1. Johannes 3 : 22
22 Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne.

Jakob 2 : 8
8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.

2. Korinter 10 : 5
5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Romerne 6 : 22
22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv.

Matteus 27 : 1 – 66
1 Da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet.
2 [149] De bandt ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.
3 Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste
4 og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.»
5 Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg.
6 Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.»
7 De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede.
8 [150] Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag.
9 Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette;
10 og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg.
11 Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus.
12 Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord.
13 Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?»
14 Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret.
15 Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket.
16 [151] På den tiden hadde de en beryktet fange som het {{Jesus}} Barabbas.
17 Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, {{Jesus}} Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?»
18 For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.
19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.»
20 Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept.
21 Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!»
22 [152] «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!»
23 Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»
24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.»
25 Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»
26 Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
27 [153] Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.
28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham,
29 [154] flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!»
30 Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet.
31 Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham.
32 [155] På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans.
33 Da de kom til et sted som heter Golgata — det betyr Hodeskallen —
34 [156] ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke.
35 Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem.
36 Siden ble de sittende der og holde vakt over ham.
37 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»
38 Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side.
39 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham:
40 «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!»
41 På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa:
42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
43 Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’»
44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.
45 [157] Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.
46 [158] Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.»
48 [159] Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke.
49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.»
50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51 [160] Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker.
52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp.
53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.
54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
55 Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.
56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.
57 Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus.
58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.
59 Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede
60 og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk.
61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven.
62 [161] Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus
63 [162] og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’
64 Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.»
65 Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.»
66 Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

Matteus 5 : 5
5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Romerne 8 : 28
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Salmene 103 : 1 – 22
1 Av David. Velsign HERREN, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn.
2 Velsign HERREN, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør.
3 Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer.
4 Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
5 Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen.
6 HERREN skaper rettferd, han lar alle undertrykte få sin rett.
7 [141] Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk.
8 Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn.
9 Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm.
10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld.
11 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.
12 Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss.
13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter ham.
14 For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.
15 Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.
16 Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den.
17 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn,
18 til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.
19 HERREN har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt.
20 Velsign HERREN, dere hans engler, dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk.
21 Velsign HERREN, alle hans hærskarer, dere tjenere som setter hans vilje i verk.
22 Velsign HERREN, alle hans skapninger, overalt hvor han rår. Velsign HERREN, min sjel!