bryte de ti bud

Dette er bibelversene som snakker om bryte de ti bud

1. Johannes 2 : 4
4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.

Johannes 14 : 15
15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.

Matteus 5 : 38 – 39
38 Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’
39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.

1. Korinter 6 : 9
9 [24] Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med,

Johannes 14 : 6
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Matteus 15 : 1 – 39
1 Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:
2 [76] «Hvorfor bryter disiplene dine overleveringen fra de gamle? De skyller ikke hendene før de spiser.»
3 Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til deres egen overlevering?
4 For Gud sa: ‘Hedre far og mor’ og: ‘Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø’.
5 [77] Men dere lærer: ‘Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,
6 [78] han trenger ikke å hedre sin far {{eller mor}}.’ Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering.
7 Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
8 Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.
9 Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud.»
10 Så kalte han folket til seg og sa: «Hør og forstå!
11 Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
12 Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte det du sa?»
13 Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot.
14 Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller begge i grøfta.»
15 Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.»
16 «Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus.
17 «Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal?
18 Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent.
19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.
20 Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent.»
21 [79] Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.
22 [80] En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
23 [81] Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»
24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»
25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»
28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
29 Da Jesus dro derfra, tok han veien langs Galileasjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.
30 Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, uføre, blinde, stumme og mange andre. De la dem ned for føttene hans, og han helbredet dem.
31 Folk undret seg da de så stumme tale, uføre bli friske, lamme gå og blinde se. Og de lovpriste Israels Gud.
32 [82] Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for de kan bli helt utmattet på veien.»
33 Disiplene sa til ham: «Hvordan skal vi skaffe nok brød her i ødemarken til å mette så mye folk?»
34 Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de, «og noen småfisk.»
35 Da ba han folket sette seg ned på bakken.
36 Så tok han de sju brødene og fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga til folket.
37 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju fulle kurver.
38 De som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.
39 Da han hadde latt folket dra av sted, gikk han i båten og kom over til traktene ved Magadan.

Romerne 12 : 19
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.

Galaterne 3 : 28
28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

2. Mosebok 22 : 2 – 3
2 Hvis en tyv blir oppdaget mens han bryter seg inn, og han blir slått så han dør, da regnes det ikke som blodskyld.
3 Men skjer det etter at solen er gått opp, da regnes det for blodskyld. En tyv skal gi full erstatning. Har han ingenting, skal han selges som betaling for tyveriet.

2. Mosebok 22 : 1 – 31
1 Når noen stjeler en okse eller et lam og slakter eller selger dyret, skal han som erstatning for oksen gi fem okser og som erstatning for lammet gi fire lam.
2 Hvis en tyv blir oppdaget mens han bryter seg inn, og han blir slått så han dør, da regnes det ikke som blodskyld.
3 Men skjer det etter at solen er gått opp, da regnes det for blodskyld. En tyv skal gi full erstatning. Har han ingenting, skal han selges som betaling for tyveriet.
4 Hvis det som er stjålet, ennå finnes i live hos ham, enten det er en okse, et esel eller et lam, skal han gi dobbel erstatning.
5 Når noen lar feet sitt beite på en åker eller en vinmark og slipper det løs så det beiter på en annens åker, da skal han gi det beste fra sin egen åker og vinmark som erstatning.
6 Når det bryter ut ild og den sprer seg til tornekrattet slik at korn i stakk eller uhøstet korn eller hele åkeren brenner opp, da skal den som er skyld i brannen, gi full erstatning.
7 Det kan hende at noen lar en annen ta vare på penger eller eiendeler for seg, og at dette så blir stjålet fra huset hans. Hvis tyven blir funnet, skal han gi dobbel erstatning.
8 Men hvis tyven ikke blir funnet, skal huseieren føres fram for Gud, så det kan avgjøres om han har forgrepet seg på sin nestes eiendom.
9 I enhver sak om lovbrudd, enten det gjelder en okse, et esel, en sau, klær eller ting som er kommet bort, der noen sier: «Det var han», skal saken mellom de to komme fram for Gud. Og den som Gud dømmer skyldig, skal gi sin neste dobbel erstatning.
10 Det kan hende at noen lar en annen ta vare på et esel, en okse, et lam eller et annet dyr, og at det så dør eller kommer til skade eller blir fanget uten at noen ser det.
11 Da skal saken mellom de to avgjøres gjennom at han sverger ved HERREN at han ikke har forgrepet seg på sin nestes eiendom. Eieren skal godta dette, og den andre skal ikke gi ham erstatning.
12 Men er dyret stjålet fra ham, skal han gi eieren full erstatning.
13 Er det revet i hjel, skal han bringe det fram som bevis. Han skal ikke gi erstatning for det som er revet i hjel.
14 Når noen låner et dyr av sin neste, og det kommer til skade eller dør uten at eieren var til stede, skal han gi full erstatning.
15 Men var eieren til stede, skal han ikke gi erstatning. Var dyret leid, skal han likevel ha leien.
16 [43] Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone.
17 Men nekter faren å gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru.
18 En trollkvinne skal du ikke la leve.
19 Den som ligger med dyr, skal dø.
20 [44] Den som ofrer til andre guder og ikke til HERREN alene, skal bli slått med bann og utslettet.
21 Du skal ikke undertrykke og ikke gjøre urett mot en innflytter, for dere har selv vært innflyttere i Egypt.
22 Dere skal ikke plage enker og farløse.
23 Plager du dem, og de så roper til meg, vil jeg høre ropet deres.
24 Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal slå dere i hjel med sverd så konene deres blir enker og barna deres blir farløse.
25 [45] Låner du penger til noen i mitt folk, til den fattige hos deg, da skal du ikke kreve renter av ham, slik en pengeutlåner gjør.
26 Tar du din nestes kappe i pant, skal du la ham få den tilbake før solen går ned,
27 for den er det eneste han har å dekke seg med. Kappen skal han ha rundt kroppen, hva skal han ellers ligge i? Når han roper til meg, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig.
28 Gud skal du ikke forbanne, og en leder i ditt folk skal du ikke forbanne.
29 Vær ikke sen med å gi av din rikdom og din overflod. Den førstefødte av sønnene dine skal du gi til meg.
30 Det samme skal du gjøre med storfeet og småfeet ditt. Sju dager skal det være hos moren, den åttende dagen skal du gi det til meg.
31 Hellige mennesker skal dere være for meg. Dere skal ikke spise kjøtt av dyr som er revet i hjel på marken, men dere skal kaste det til hundene.

Matteus 5 : 1 – 48
1 Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.
2 Han tok til orde og lærte dem:
3 [19] «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
13 [20] Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
17 [21] Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
18 [22] Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå — før alt er skjedd.
19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’
22 [23] Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
23 Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg,
24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!
25 Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel.
26 [24] Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
27 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’
28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.
30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.
31 Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.’
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
33 Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke sverge falskt’ og: ‘Du skal holde det du har lovet Herren med ed’.
34 Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone,
35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by.
36 Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart.
37 La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.
38 Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’
39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også.
41 [25] Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.
42 Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
43 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’
44 [26] Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, {{velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,}} og be for dem som {{mishandler dere og}} forfølger dere.
45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 [27] Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?
47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?
48 [28] Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

5. Mosebok 28 : 47 – 48
47 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod,
48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg, og være sulten, tørst og naken og mangle alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, helt til han har utryddet deg.

Salmene 46 : 1
1 [66] Til korlederen. Av Korah-sangerne. Etter «Alamot». En sang.

Romerne 1 : 1 – 32
1 [1] Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,
2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.
3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,
4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.
5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.
6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.
7 [2] Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
8 Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro.
9 Gud selv, som jeg av hele mitt hjerte tjener med evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid husker på dere i mine bønner.
10 Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil.
11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere
12 — eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro.
13 Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.
14 [3] Grekere og barbarer, lærde og ulærde — alle står jeg i gjeld til.
15 Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.
17 [4] For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram.
20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap.
23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre.
25 [5] De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.
27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
28 [6] De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.
29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder
30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene,
31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige.
32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

2. Krønikebok 17 : 1 – 19
1 Etter Asa ble sønnen Josjafat konge. Han styrket stillingen mot Israel.
2 Han plasserte tropper i alle festningsbyene i Juda, og han satte vaktposter rundt om i Juda og i de byene hans far Asa hadde tatt i Efraim.
3 HERREN var med Josjafat, for han fulgte de veier som hans stamfar David tidligere hadde fulgt. Han søkte ikke Baal-gudene,
4 men sin fars Gud. Han holdt budene hans og levde ikke slik som de gjorde i Israel.
5 Derfor sikret HERREN kongsmakten i hans hånd, og hele Juda kom med gaver til Josjafat, så han fikk stor rikdom og ære.
6 Med frimodig hjerte fulgte han HERRENS veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
7 I sitt tredje regjeringsår sendte Josjafat noen av stormennene sine ut for å undervise i Judas byer. Det var Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja.
8 Sammen med dem sendte han levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja, alle sammen levitter, dessuten prestene Elisjama og Joram.
9 [38] Når de underviste i Juda, hadde de HERRENS lovbok med seg. De dro omkring i alle Judas byer og underviste folket.
10 En redsel for HERREN var kommet over alle land og riker som lå omkring Juda, så de ikke gikk til krig mot Josjafat.
11 Noen av filisterne kom til Josjafat med gaver og med sølv som avgift. Også araberne kom til ham med småfe, sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.
12 Slik ble Josjafat mektigere og mektigere, og han bygde borger og forrådsbyer i Juda.
13 Han hadde store arbeider på gang i Judas byer og soldater, tapre krigere, i Jerusalem.
14 De var mønstret slik, slekt for slekt: Førerne for tusen i Juda var: Adna, som var leder for 300 000 tapre krigere;
15 ved siden av ham Johanan, som var leder for 280 000 mann;
16 og ved siden av ham Amasja, sønn av Sikri, som frivillig hadde gått i HERRENS tjeneste, og sammen med ham 200 000 tapre krigere.
17 Fra Benjamin var det Eljada, en tapper kriger, og sammen med ham 200 000 mann væpnet med bue og skjold;
18 og ved siden av ham Josabad med 180 000 våpenføre menn.
19 Dette var de som sto i kongens tjeneste, foruten dem som kongen hadde plassert i festningsbyene i hele Juda.