bruke tiden din klokt

Dette er bibelversene som snakker om bruke tiden din klokt

Kolosserne 4 : 5
5 Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt.

Johannes 17 : 4
4 Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.

Forkynneren 3 : 1 – 8
1 Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
2 en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
3 en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
4 en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse,
5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
6 en tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste,
7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale,
8 en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

Romerne 13 : 11
11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.

Romerne 12 : 1 – 21
1 [31] Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.
5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.
6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen,
7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise,
8 [32] og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.
9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.
10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!
12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.
13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.
16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.
18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Ordspråkene 31 : 17 – 18
17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. Tet ט
18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten. Jod י

Efeserne 5 : 15
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,

Johannes’ åpenbaring 13 : 16 – 18
16 Det tvinger alle — små og store, rike og fattige, frie og slaver — til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen.
17 Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.
18 Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet er 666.

Markus 16 : 17 – 18
17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,
18 og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

2. Korinter 6 : 2
2 For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!

1. Korinter 7 : 29
29 For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde,

Matteus 18 : 34 – 35
34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Salmene 90 : 12
12 Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!

Salmene 31 : 15
15 Men jeg setter min lit til deg, HERRE, jeg sier: «Du er min Gud.»

Johannes’ åpenbaring 13 : 15
15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det kunne tale, og til å få drept alle som ikke tilba dyrets bilde.

Lukas 14 : 1 – 35
1 En gang var Jesus innbudt til å spise hos en fariseer som var medlem av Rådet. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham.
2 Det var en mann der, rett foran ham, som led av vann i kroppen,
3 [125] og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»
4 Men de tidde. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og lot ham gå.
5 [126] Og han sa til dem: «Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?»
6 De kunne ikke svare på dette.
7 Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:
8 «Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du,
9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst.
10 Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn.
11 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
12 Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld.
13 Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde.
14 Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»
15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
16 Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.
17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’
18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’
21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’
22 Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’
23 Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»
25 Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa:
26 «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
27 [127] Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.
28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?
29 For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham
30 og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’
31 Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen?
32 Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte.
33 Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.
34 [128] Salt er en god ting. Men hvis også saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli salt igjen?
35 Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel, det er bare til å kaste. Den som har ører å høre med, hør!»

2. Tessaloniker 2 : 3 – 16
3 [5] La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.
4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud.
5 Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere?
6 Dere vet hva som nå holder igjen, slik at han først åpenbarer seg når hans tid er inne.
7 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien.
8 [6] Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet.
9 Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn.
10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst.
11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen.
12 Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.
13 [7] Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten.
14 Dette kalte han dere til gjennom det evangeliet vi forkynner, slik at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet.
15 [8] Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev.
16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp,

Ordspråkene 31 : 1 – 31
1 [43] Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham.
2 Min sønn, du min sønn som jeg bar, mine løfters sønn:
3 Gi ikke din kraft til kvinner, ditt liv til det som ødelegger konger.
4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin eller for fyrster å trakte etter sterk drikk.
5 Da ville de drikke og glemme lovbudene og fordreie retten for alle undertrykte.
6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne, og vin til den som er bitter til sinns.
7 La ham drikke og glemme sin fattigdom så han ikke lenger husker sin elendighet.
8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under.
9 Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett! Alef א
10 [44] En dyktig kone — hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt. Bet ב
11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning. Gimel ג
12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever. Dalet ד
13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. He ה
14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. Waw ו
15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid. Zajin ז
16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. Het ח
17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. Tet ט
18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten. Jod י
19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. Kaf כ
20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. Lamed ל
21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. Mem מ
22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur. Nun נ
23 [45] Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste. Samek ס
24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. Ajin ע
25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer. Pe פ
26 Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen. Tsade צ
27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. Qof ק
28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: Resj ר
29 «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.» Sjin ש
30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. Taw ת
31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Jesaja 1 : 1 – 31
1 [1] Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
2 Hør, dere himler og lytt, du jord, for HERREN taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.
4 Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt HERREN, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
5 Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt.
6 Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.
7 Landet deres ligger øde, byene er brent ned, fremmede eter opp jorden rett for øynene på dere. Det er øde som når fremmede har ødelagt.
8 Bare datter Sion er igjen som en løvhytte i en vingård, som et vaktskjul på en agurkmark, som en beleiret by.
9 Hadde ikke HERREN over hærskarene latt noen få av oss leve, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
10 [2] Hør HERRENS ord, dere Sodoma-høvdinger! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier HERREN. Jeg er mett på brennoffer av værer og på fett av gjøkalver. Blod av okser og bukker og lam har jeg ikke lyst på.
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem krever da slikt av dere? Dere tråkker ned forgårdene mine.
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider — jeg tåler ikke falskhet og fest.
14 [3] Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære.
15 Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16 Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt,
17 lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet.
20 Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. For HERRENS munn har talt.
21 Å, at den trofaste byen skulle bli en hore! Den var full av rett, rettferd bodde der, men nå — mordere!
22 Sølvet ditt er blitt slagg, vinen blandet med vann.
23 Stormennene dine er opprørere, allierte med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse og fører ikke enkers sak.
24 [4] Derfor sier Herren, hærskarenes HERRE, Israels Mektige: Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine og hevne meg på fiendene!
25 [5] Jeg vil løfte hånden mot deg, rense slagget ditt med lut og skille ut alt bly.
26 Jeg vil igjen gi deg dommere som i gamle dager og rådgivere som i begynnelsen. Siden skal du kalles Den rettferdige og trofaste byen.
27 Ved rett skal Sion løses ut, ved rettferd de som vender om.
28 Men svikere og syndere skal knuses, de som forlater HERREN, skal gå til grunne.
29 [6] Dere får skam av eikene som dere var så glade i, og vanære av hagene dere likte så godt.
30 Dere skal bli som en eik med visne blad, som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til halm og verket hans til en gnist, sammen skal de brenne uten at noen slukker.