bruke talenter

Dette er bibelversene som snakker om bruke talenter

1. Peter 4 : 10
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.

Romerne 12 : 6
6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen,

1. Timoteus 4 : 14
14 Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg.

1. Peter 4 : 10 – 11
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
11 [11] Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

Romerne 12 : 6 – 8
6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen,
7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise,
8 [32] og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

Matteus 25 : 14 – 30
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 [129] En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent — etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Kolosserne 3 : 23 – 25
23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.
24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!
25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent. Her er det ikke forskjell på folk.

Matteus 5 : 14 – 16
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Matteus 25 : 29
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

2. Timoteus 1 : 6
6 [3] Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!

Ordspråkene 18 : 16
16 Gaver åpner dører og gir adgang til de store.

2. Korinter 8 : 8 – 9
8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve om kjærligheten er ekte hos dere.
9 Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.

1. Korinter 12 : 1 – 31
1 Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem.
2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.
3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.
6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,
9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede,
10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.
13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.
14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange.
15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den.
16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den.
17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen?
18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det.
19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen?
20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp.
21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».
22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.
23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig;
24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære,
25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre.
26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.
28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.
29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under?
30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale?
31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei:

Ordspråkene 1 : 1 – 33
1 Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.
2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord,
3 til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett,
4 til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke.
5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke
6 så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter.
7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.
8 Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor!
9 For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din.
10 [1] Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,
11 om de sier: «Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn.
12 Som dødsriket sluker vi dem levende og hele, lik dem som går i graven.
13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i, fylle våre hus med røvet gods.
14 Våg du lykken din hos oss, så skal vi ha felles kasse.»
15 Slå ikke følge med dem, min sønn, sett ikke foten på deres stier!
16 Foten deres løper lett etter det som er ondt, og de er snare til å utøse blod.
17 For det er nytteløst å spenne ut nettet mens fuglene ser det.
18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv.
19 Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier.
20 [2] Visdommen roper høyt på gaten, lar stemmen lyde på alle torg.
21 [3] Hun roper ut midt i larmen, tar til orde ved byportene:
22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?
23 Vend dere hit når jeg taler til rette! Da lar jeg min pust strømme ut til dere og kunngjør ordene mine for dere.
24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre, strakte hånden ut, men ingen lyttet.
25 Dere kastet alle mine råd til side, ville ikke lytte da jeg talte til rette.
26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer, og spotte når dere blir slått av redsel,
27 når redsel kommer som et uvær og ulykke som en storm, når nød og trengsel kommer over dere.
28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke, de skal lete, men ikke finne meg.
29 For de hatet kunnskap, de valgte ikke å frykte HERREN,
30 de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette.
31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd, bli mette av sine egne planer.
32 Den uvitende vender seg bort og mister livet, dåren er sorgløs og går til grunne.
33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.